Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN NYÅPNEDE MUSIKKAVDELING I BERGEN 165
rum med egen inngang til det fremtidige musikkbibliotek. Året forut hadde
skibsreder Albert Harloff stillet i utsikt som gave det leiebibliotek som hans
avdøde far, kantor Wilhelm Harloff hadde drevet i Bergen og helt fra Kildals
forgjenger frk. Valborg Platous tid hadde man et løfte fra Edvard Grieg
om en fremtidig overdragelse av hele hans verdifulli musikkbibliotek.
Samtidig som således det beskjedne noteutlån fra de åpne hyllers avdeling gikk
sin gang, arbeidedes der uavbrutt efter innflyttelsen i den nye bygning med
den mottatte harloffske gave og efter 1919 også med Griegsamlingen.
Da vi på bibliotekets 50 årsdag 2 febr. d. å. kunde åpne en avdeling
på 8000 innbundne musikkhefter og håndbøker og monografier over
musikkhistorie og forskjellige grener av teorien var der altså forløpet 8 år med
besværlige forarbeider — dobbelt vanskelige fordi man manglet forbilleder,
hjelpekilder og et utarbeidet klassifikasjonssystem. Når jeg derfor her
kortelig skal opsummere alle de feil som er begått og de største hindringer som
er overvunnet er det for å bidra mitt til å lette arbeidet for andre.
Samtidig må jeg påny minne om at det er bibliotekar Arne Kildal som har
æren for at jeg — hans efterfølger — 2 år efter min tilltredelse kunde
åpne vårt vakre musikkbibliotek, hans energi er det som har ført arbeidet
frem gjennem de største vanskeligheter.
Allerede erfaringer fra det første noteutlån tilsa biblioteket en
fravi-kelse fra den i Dewey opsatte klasseinndeling av musikklitteraturen. Bare
plaseringen av denne kunstart mellem »fotografi» og »fornøielser og sport»
(under denne siste gruppe finner man forresten også »teater») virker jo i
høi grad frastøtende på en musikkelsker, men er vistnok i overensstemmelse
med den samme angelsaksiske tankegang som har fått sitt uttrykk i en
annen berømt bibliotekmann Browns plasering av musikken under »fysikk» i
hans klassifikasjonssystem. Slike hårreisende uhyrligheter er ikke lette å
sluke, men må allikevel settes tillivs av alle som benytter den Deweyske
desimalklassifikasjon. Derimot står man friere likeoverfor undergrupperingen,
og selv om man også her er bundet av de generelle regler kan man — og
må man for en større musikkavdelings vedkommende — gjøre ganske store
forandringer. Hvad man først og fremst tvinges til å lempe på er
sekvensen, i Deweys system er der ingen naturlig rekkefølge og ingen
utviklingsgang fra de enklere til de sammensatte musikkformer. Begynnelsen er
betegnende: »Grand opera», den mest kompliserte musikkart, danner innledningen
og først efter to innskutte hovedgrupper (kirkemusikk og sang) kommer den
meget beslektede »orkestermusikk», atter fulgt av piano og orgel. En slik
rekkefølge spotter jo ethvert forsøk på naturlig progresjon og bør forlates
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
