Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ødegårder ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
977
Ødegårder—Østerrike
978
0.
Ødegårder. I Norges bosetningshistorie inntar ø.
en ganske viktig plass. At gårder blir liggende ubrukte
for en tid eller for alltid og således forfaller, kan ha tiere
årsaker; nj^rydningsbruk må opgis fordi rydningsmannen
ikke klarer de første års slit og vanskeligheter, en
påregnet inntekt av jakt, fiske, bergverksarbeide el. lign.
svikter, stedet viser sig mindre årvisst for kornavlens
vedkommende enn forutsatt, sykdom og andre uhell på
folk eller fe inntreffer, eller tilsynet med driften av
byg-selbruk er slett, så bruket forfaller og ingen ny leier vil
ha den, o. s. v. Periodiske bevegelser, som f. eks. vår tids
utvandring og økede krav til et moderne samfunds goder,
medfører at enslige og høit eller avsidesliggende gårder
nedlegges (se Heiegaarder, suppl bd.). I tidligere tid
kunde ondartede farsotter legge mange gårder øde, særlig
kjent er den store mannedøden i 1349—50 og
efterfølgende farsotter, hvorved antallet av ø. i landet steg til
flere tusen. Øde tomter efter gårder fra denne så vel
som fra forhistorisk og nyere tid, kan påvises i
forskjellige landsdeler. Nedlagte gårder og plasser blev i regelen
lagt inn under andre gårder og bruktes da en tid til
slåtteland, inntil de blev optatt til bebyggelse eller lagdes
ut til beitemark eller skog («gå i ålmerkje»). Gårdsnavn
som Øygard og Aune og navneledd som Hald eller Helde
er ganske hj^ppige minner om at vedkommende bruk
engang i tiden har vært ø. og underbruk.
Øksendal, herred i Møre fylke, 537 innb. (1930); 2.4
pr. km.^ Flere sagbruk. 0. sparebank, oprettet 1920.
Antatt formue 1929 1 810 000 kr., antatt inntekt 296 000 kr.
Øksnes, herred i Nordland fylke, 2 716 innb. (1930);
10.5 pr. km.^ 2 mekaniske verksteder med slipp.
Utbyttet av fiskeriene var i 1928 593 040 kr. Antatt
formue 1929 1 584 000 kr., antatt inntekt 594 000 kr.
Øksnevad, Tor al v, n. journalist, var fra 1924—27
journalist i «Dagbladet» og i samme tidsrum formann i
Oslo venstre. 1925—27 redigerte han dessuten
«Journalisten». Siden 1927 redaktør av «Romsdalsposten».
Varamann til stortinget fra Møre-byene 1931—33, valgt av
venstre, og møtte som representant 1931 under Andersen
Rysst’s statsrådstid.
Ølen, herred i Hordaland fylke, 1 792 innb. (1930);
15.6 pr. km.^ Antatt formue 1929 3 562 000 kr., antatt
inntekt 650 000 kr.
Øre, herred i Møre fylke, 1 748 innb. (1930); 7.5 pr.
km.2 Utbyttet av fiskeriene var i 1928 7 150 kr.
Ungdomsskole. Antatt formue 1929 2 032 000 kr., antatt
inntekt 549 000 kr.
Ørjasæter, Tore, n. forf. I 1925 utkom
«Skiringsgangen. Eit draumkvede»; i 1927 avsluttet han med
«Skuggen» diktet om Gudbrand Langleite, av hvis første
del der kom en omarbeidet utgave s. å. Et skuespill
«Anne på Torp» utkom 1930. Et utvalg av hans dikte
foreligger i «Eldringen); > (1924). 0. fikk diktergasje i 1929.
Han er medlem av Forfatterforeningens litterære råd.
[Litt.: Jørgen Bukdahl, «Det skjulte Norge» (1926).]
Ørland, herred i Sør-Trøndelag fylke, 3 399 innb.
(1930); 42.9 pr. km.’-^ Cementstøperi.^Møllebruk. Utbyttet
av fiskeriene var i 1928 282 085 kr. Antatt formue 1929
5 692 000 kr., antatt inntekt 1 343 000 kr.
Ørskog, herred i Møre fylke, 1881 innb. (1930); 9.3
pr. km.^ Konfeksjonsfabrikk. Utbyttet av fiskeriene var
i 1928 16 800 kr. Antatt formue 1929 4 706 000 kr.,
antatt inntekt 850 000 kr. Fylkesskole. Middelskole.
Pleiehjem for tuberkuløse.
Ørsta, herred i Møre fylke, 3 372 innb. (1930); 13.9
pr. km."^ Mjelva fabrikker (elektriske komfyrer m. m.).
Vognfabrikk. Skofabrikk. Utbyttet av fiskeriene var i
1928 107 030 kr. Handelsskole. «0. avis» utkommer 2
ganger ukentlig. Antatt formue 1929 5 035 000 kr., antatt
inntekt 1 644 000 kr.
Østberg, Kristian, n. jurist, har videre utgitt «Norsk
bonderett», IV—V (1926 og 1928), «Svartboka» (1925),
«Seterbruket i Norge» (1930), og har skrevet tallrike
artikler i dagspresse og tidsskrifter.
* dstberg, Ragnar (1866—), sv. arkitekt, utdannet
ved den tekniske høiskole og akademiet i Sthm., har
foretatt studiereiser i de Forente stater, Frankrike, Italia,
Grekenland, England og Spania. Professor ved
kunsthøi-skolen i Sthm. siden 1922. Stadshuset i Sthm. (1911—23),
er O.s viktigste arbeide og et av den moderne arkitekturs
hovedverker; bygningen, som viser en romantisk
opfatning, gir rum for kapriser og henter detaljer fra
forskjellige tidsaldrer og land, er i fremtredende grad et
personlig preget kunstverk og samtidig utpreget svensk
i sin ånd (se pl. Rådhus, suppl.bd.). Av O.s arbeider
forøvrig kan anføres Ostermalms skole i Sthm., Torsten
Laurins og K. O. Bonniers villaer ved Sthm., Philip
Gebers-hus i Sthm., Umeå teater, Odd-fellowbygningen i
Ny-koping, Patent- og registreringskontorene i Sthm. o. fl.
Østbye, Peter Nilsen, n. skolemann og filolog, var
medlem av undervisningsrådet 1909—24 og tok avskjed
som rektor 1926. 0. har videre utgitt oversettelser av
Theokrit, «Utvalgte idyller» (1922), Aischylos, «Orestien»
(1926) og Evripides, «tragedier» (1928).
Osterling, Anders Johan, sv. dikter og kritiker.
Nye diktsamlinger er «Sånger i krig» (1917), «De sju
strångarna» (1922) og «Jordens heder» (1926). Et bind
«Valda dikter» kom allerede i 1914, og 1925 blev O.s
«Samlade dikter» utgitt i 4 bd., deri innbefattet en
utmerket samling oversettelser av fremmed poesi, «Frånder
och fråmlingar (1912—16). O. har videre skrevet
essaysamlingene «Tidsståmningar» (1916) og «Dagens gårning»
(1.-3. samling, 1921—31), en biografi over
Shakespeareoversetteren Carl August Hagberg (1922), en bok
om Skåne, «Nicolovius och Soderslått (1925), samt et par
reiseskildringer, «En flakt av Indien» (1923) og «Levant»
(1924). O. blev 1919 medlem av Svenska akademien.
Østerrike, 6 705 000 innb. (beregnet 1930). — Historie.
1925 innførtes som ledd i Ø.s økonomiske stabilisering
en ny mynt, Schilling; det følgende år i juni ophevedes
Folkeforbundets finanskontroll. Ministeriet Ramek, som
hadde fortsatt Seipels besparelsespolitikk, avløstes i oktbr.
1926 av et nytt kabinett Seipel; ved valget til
nasjonalrådet i april det følgende år bevarte de borgerlige partier
flertallet. Samme år kom det på grunn av en
frifinnel-sesdom over nogen fascister til gatekamper i Wien;
socialdemokratiet krevde Seipels avgang, der erklærtes
generalstreik, men til gjengjeld mobilisertes de fascistiske
hjemmevern; en borgerkrig hindredes dog da
generalstreiken hurtig avlystes. Seipel, som i den følgende tid
mere og mere nærmet sig hjemmevernet, avløstes april
1929 av Streeruwitz. Hans stilling blev også snart
vanskelig på grunn av den stadig skjerpede strid mellem
socialdemokratiet og hjemmevernet, som i aug. fremkalte
blodige sammenstøt i Steiermark, og blev ennu mere
truende da hjemmevernet i septbr. bebudet en marsj mot
Wien og krevde representanter i regjeringen. Wiens
politi-president Schober overtok da dannelsen av et nytt mini-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
