- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
163

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vaar og slædereiser

med svak NE. Skulde det være sommer-nordosten, som alt er kommet?
Dette veir minder alt i et om det ifjor høst: NE graaveir. Vi venter
imidlertid paa sol. Angaaende det at anbringe varden paa kvartsblokken,
saa har det reist sig nogen tvil om, hvorvidt det egentlig er bra. Blokken
ligger troligvis helt nede i strandkanten. Det er neppe tvil om, at sjøen
har vasket opover den, naar kysten har været isfri. En varde, som skal
staa delvis paa sten og et underlag bygget op langs blokken, maa derfor
være meget solid, helst cementert. Skulde jeg træffe en avgjørelse, vilde
jeg bygge varden saapas langt inde, at man var tryg for sjø og is. —
Vi gjør ikke noget med vardespørsmaalet iformiddag. Knudsen er drat
avsted til den vestligste odde, vi ser herfra, for at ta nogen peilinger av
kysten, saalangt han ser den. Jeg fulgte ham litt bortover stranden, hvor
det ligger ikke saa litet rækved, og gik saa en kort tur indover landet.
Dette skraaner svakt omkring 2 kilometer indover for saa at bli ganske
flatt. At saa var tilfældet blev jeg opmerksom paa derved, at kystlinjen
forsvandt efter omtrent et kvarters gang. Følgelig steg ikke landet mere,
men overgangen var umerkelig. Saalangt øiet rak, saaes bare en jevn
sneflate, som hist og her blev avbrudt ved at en sten ståk op. Aneroidet
har en høide av 50—60 fot for denne flate. Nu faar jeg stille op kikkerten
og se, om den er fuldt i orden efter transporten, og saa haabe paa sol.

Litt senere. Solen kom. Ved 11-tiden stod der en graa grøtsol paa
himlen, og mellem 1/^12 og )/21 tok jeg to ganger 6 høider, som efter en
foreløbig beregning gav 77 ° 43 ’ mot 77 ° 45’ efter Wisting—Hanssens
kart (Nansen 77° 42’). Utover eftermiddagen klarte det mere og mere
og mellem 4*4 og 5]4 blev der tat en række solhøider til
længdebestemmelse med udmerket sol. Knudsen kom tilbake kl. 2’^ efter at ha set
saa langt SW over, som forholdene tillot. Hans tur faar bli ekspeditionens
vestligste. Vi kunde kanske række frem til Kap Vega og enda greie det
øvrige program. Det vil si: vi kan sikkert greie det, hvis veiret holder
sig godt. Men blir det stygveir igjen, saa risikerer vi et farlig staak
for at naa hjem, før vi blir helt matløse. Desuten bør vi ha en
middags-observation til her, for den idag er ikke helt tilfredsstillende. Faar sove
paa det. Ikveld hadde vi en prægtig utsigt over Asiens nordodde. Luften
var klar og himlen næsten skyfri. Vi var oppe paa en 20 fot høi skrugar
og saa os om, Knudsen tok skisser. Saalangt jeg saa sydover var landet
flatt. Vi speider forgjæves efter Astrups fjeld, som hæver sig i SSW en
35 kilometer borte. Mot ESE derimot, hvor antagelig det gamle
Tsche-ljuskin skyter frem, strækker det sig en løs ryg ind i sydlig retning.

7. mai. Dagen har været lang og meget begivenhetsrik. Først tok

163

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free