- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Trettionde Bandet. Ny följd. Tjugosjätte Bandet. 1914 /
93

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Finnur Jónsson: Oldisl. ordsprog. 98
’Gammel (tilföjet) krænkelse skal først hævnes’.
166. hefnd — eigi veit áðr hefntum lykr Mhk 18.
’Man ved ikke för hævnen er færdig’, o: man kan al-
drig vide når hævnen er der, og indtil den tid er man al-
drig sikker.
167. heidr — betra er at skilja met hetår en Ufa
met skçmm K.
’Bedre er at dø med hæder end leve med skam’. Skilja
= skilja vtå ’dø’. GJ har: Betra er a t falla met sœmd
(hetåri) en lifa (flija) m et skömm.
168. heill (adj.) — er um heilt bezt at binda Laxd 177.
’Det er bedst at forbinde helt (usåret)’ (o: det er bedst
at der intet sår er). GJ : um heilt er bezt at binda (jfr búa).
litt batnar kvat hinn, er pá heill K.
’Kun ringe bedring, sagde han som modtog gaver skönt
rask’, åbenbart om en som foregav at være syg og som så-
dan fik gaver (mad).
169. heill (subst.) — eigi veit hverju heilli hverr kemr
Gautr 37.
’Man ved ikke med hvilket (heldigt) varsel man kom-
mer’, o: under hvilke (gunstige eller ugunstige) omstændig-
heder, til hvilket held (for de tilstedeværende) man kommer.
Jfr GJ: ekki veit hverjum heillum heiman ferr.
ilt es fy r heill at hrapa Reg 25.
er forklaret på forskellig måde; det sandsynligste er:
’Det er slemt at styrte afsted för varslet er taget’.Hvis
heill her er fem., er G. Yigfussons forklaring den rimeligste:
”Det er slemt at styrte frem och lade singode lykke i
stikken”. GJ har frå som variant.
ilt er at leitaheilla i hundsrassinn K.
’Det er slemt at lede efter varsler i hunderumpe’. GJ
har til stråksins som variant.
170. heim a (-i) — dælt es heima hvat Håv 5.
’Alt er let i hjemmet’, o: let medgörligt (man har alt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1914/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free