- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
248

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

248 Skulerud: Pron. Tevar.
dre geografisk utstrækning. Eksempler: Gin. hráddr adj. er
blit til rad!de i Bjelland; smlgn. at navnet Fabricius blir
uttalt fahre’sius og adjektivet trist trest i Årendal; steds-
navnet Rævesand blir uttalt råvesann smst. Se Am. B. Lar-
sen Un.s- og Skoleannaler 1891 s. 211. I Sauherad i Nedre
Telemarken biir e til ä efter r: fråkst (friskt), traske (treske),
fortid träkst(e\ grätt (greidt) o. s. v., smlgn. lett < leidt. r
har i det hele, liksom ”tyk” /, en forstyrrende virkning paa de
vokaler i hvis umiddelbare nærhet den komiper, idet den
fører dem til en mere ’’mixed” artikulation; og derfor er det
rent lydlig set intet i veien for at flere av de tilfælde hvor
vi ovenfor har hævdet at en o i nutiden med størst sand-
synlighet har gjort omveien om a, kan ha gjort omveien om
ø i steden, hvortil den oprindelige e blev ført ved fremvir-
kende w-, v-omlyd (”runding”); det gjælder kanske f. eks.
t(v)ort i Bergens bispedømme og tvor i en stor del av Kri-
stianssands bispedømme; 1(r)<
>
rt og tvor kan komme av tvør(t)y
en form som finds adskillige steder i landet, se N. O. og
Norske Bygdemaal under tvert.
I vidt omfang antar nemlig, som Am. B. Larsen ut-
trykker sig i Un.s- og Skoleannaler 1891 s. 211, ”alskens
ø-lyd formen d, ç foran r”; saaledes i Holt og Dybvaag i
Nedenes amt; at høre nyt heter der hare nøtt; dgrr er ber-
gensk for ”dør”; kjårkja (landsmaal kyrkja) blir sagt her og
der paa hele Yestkysten, bl. a. paa Jæren. I de vestligste
Østlandsmaal blir ø til å baade foran r og foran ”tyk” /; saa-
ledes i Aal (Hallingdal), Sundalen, Nordmøre, Hitteren og
Namdalen; eks. smår (smør). Backfischjargon i Kristiania
er jåre (”gjøre”), uttalt med utrillet tungespids-r. Eksempler
paa vokalbehandlingen foran ”tyk” l vil findes i det følgende
under punkt 4.
Ogsaa hvor det gjælder pronomenet kvar, kan det der-
for rent lydlig set hævdes at dette, hvor det nu har voka-
len o, d, kommer av huerr uten at ha gaat gjennem stadiet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free