- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tionde Bandet. Ny följd. Sjätte Bandet. 1894 /
128

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Om de rimende konsonanter ved helrim i dróttkvætt (Hjalmar Falk)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

128 Falk: Rimende konsonanter.

hlotna: otrs, tognum: bog-. Reflexivendelserne sk og st: preifsk:
Åleifi, Uzt:héti.

Med disse sidste er overgangen dannet til de enklitisk
tilföiede konsonanter, der som fremmede for ordets stamme
heller ikke behöver at rime. Saaledes det enklitiske
pronomen k: hef k : stefjum, getk : betra, telk : dvelja, skilk : vilja,
veitk: teiti, etc. Det enklitiske relativ og verbum subst. s:
peer’s :føri, þeim’s: seima, ein9s: sveini.

Afledningsendelsernes konsonanter behöver ikke at
deltage i rimet (ved afledningsendelser forstaaes her saadanne
suffixer, som udgjör en egen stavelse, t. eks. ärr i hamar r,
la i famla, derimod ikke & i feigð, n i lausn). Disse
konsonanter er /, n, r og ð ’). Exempler paa disse meget hyppige
rim er: JQkla: mjpk, miklar: sik, lítlu: Hvítings, rpftli: stpðum,
miðli: liðs, gamla :framr, framla: rammr; himna :fimr, JQtni :
kjgts, heiðnir ’: reiði, fíknum : ríkri, sleitna : heitifr; sumri:
brums, JQfri: hpfuft, aðrir : glað, broðra : goðundum, broðr :
floftu; hpfði: gpfug. I saadanne former har vistnok
stavelsegrænsen ligget mellem de to konsonanter, idet den ved
vokalbortfaldet opstaaede pause har forhindret konsonanternes
sammensmeltning til en lydgruppe.

Det fremgaar af det udviklede, at de flexionskonsonanter,
som spiller en rolle ved rimet, er r, s, n, fr, t, sk og st.
Tre af disse, nemlig r, n og fr, gjenfindes ved de afledede
ords sammendragne former, hvortil kommer /. Men nu moder
os ved rim, hvor begge efter vokalen folgende konsonanter
hörer til ordets stamme, det eiendommelige faktum, at netop
de fire sidste: r, n, l og #, og kun disse konsonanter her
kan udelukkes fra rimet. Exempler er for r’s vedkommende
meget talrige: (tf r) f jaðrar: blaðs, naðri:vaðs, niðr (adv.):
þriðja, iðrast: griða, veðri : héðan, áðr: ráðit, sltðr: síðan,
lúðrs : brúðir, lauðri: rauða, hauðri: auðar; (tr) vetra : sét,

*) De sammendragne former af adjektiver paa -ågr, -igrt -ugr rimer
altid helt; men exemplerne er kun et par.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:19:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1894/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free