- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tionde Bandet. Ny följd. Sjätte Bandet. 1894 /
13

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Udeladelse af subjekt; "subjektlöse" sætninger i det norröne sprog (den klassiske sagastil) (M. Nygaard)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nygaard: Udeladelse af subjekt. 13

C1).

1. De nævnte subjektsudeladelser er samtlige af den art,
at baade den talende (forfatteren) er sig klart bevidst, at
udsagnet udsiges om et bestemt subjekt (gjenstand, handling), og
tilhoreren (læseren) formenes ikke at kunne være i tvil om,
hvad dette er for et subjekt. Udeladelsen beror netop derpaa,
at der ikke er nogen uvished om subjektet.

Forskjellig herfra er en række tilfælde, hvor et prædikat
udsiges i 3:die pers. ental paa en saadan maade, at den
talende vistnok har forestilling om et subjekt og vækker
forestilling derom hos tilhoreren, men lader subjektet ubetegnet,
dels fordi han ikke rigtig ved, hvad navn han skal give dette,
som handler, virker, er eller sker, dels fordi det forekommer
ham u vigtigt og överflödigt at nævne det, da interessen
nærmest og overveiende knytter sig til prædikatet, og subjektet
i forhold dertil træder tilbage som mindre væsentligt, hvorfor
det ansees tilstrækkeligt i ubestemt almindelighed at fremkalde
tanken om en handlende person, en kraft eller indflydelse,
situationen eller omstændighederne.

I dette tilfælde vil vi i det moderne sprog tildels
anvende et ubestemt pron. (en, man - noget, det), men alm.
benytte et passivt eller reflexivt udtryk, eller paa anden
maade omgjöre udsagnet saa, at det, som i det gamle sprog
staar i et underordnet forhold, kan optræde som subjekt.

at midri nótt, er menn váru í sveini, þá lét á stodli
úti ok mælti: svá brenna mik nú bonir Ólafs konungs, sagði
sú vættr (OH. 188, 1; "det skreg" eller "noget skreg"; man
hörte et skrig, men fortælleren ved ikke at sige, hvem det
var, som skreg; det ubestemte subjekt er da i det folgende
udsagn betegnet ved vættr, væsen) pollrinn var svá djúpr, at

*) Ofr. "Det aktive upersonlige udtryk i den norröne sagaliteratur" af
William Nygaard i "Akademiske afhandlinger til prof. dr. S. Bugge ved
hans 25-aars jubilæum den 2:den mai 1887 fra taknemmelige elever".

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:19:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1894/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free