- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Åttonde Bandet. Ny följd. Fjärde Bandet. 1892 /
38

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Personalsuffixet -m i første Person Ental hos norske og islandske Oldtidsdigtere. Af Jón Thorkelsson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

38 Thorkelsson: Personalsuffixet -m.

Krókarefs rímur ere, saaledes som Udgiveren antager
(i Fortalen S. XXII), efter al Sandsynlighed digtede i Aaret
1388. íslenzk æventyre maa henføres til samme Tid eller
til sidste Halvdel af det 14:de Aarh. Ordet synes at være
identiskt med det tyske lust og at være et fra Syden i det
14:de Aarhundrede importeret Laaneord.

I Egilssons Lexicon poeticum findes lys t, f. Cupido med
Henvisning til det her ovenfor anførte Sted af Atlamál: lyst
varumk þess "cupido mihi fuit ejus rei". Ifølge det ovenfor
udviklede tror jeg ikke, at dette kan forholde sig saaledes.
Jeg antager,, at Formen lyst paa det omtalte Sted i Atlamál
er Hunkønsformen af Adjektivet lystr. Hunkønsformen
passer her fortræffelig, da det er en Kvinde (Gudrun), som her
taler. Ordene Lyst várvmc þess lengi, at lyfia ycr elli
oversætter jeg: "Jeg har længe været begærlig efter at læge Eder
for Alderdom". Paa samme Maade opfattes dette Ord i Edda
Somundar hins fro&a. Pars secunda, Havniæ 1818 pag. 717
i Ordsamlingen under lystr: verbo tenus: diu ejus eupida
fui. várvmc oversættes her med fui og opfattes altsaa som
præteritum indicativi sg. 1. = várum ek. Fritzner2 2, 587 a u.
lystr opfatter også Formen lyst som Adjektivum: varumk
maa han altsaa opfatte som sg. 1., ikke som var mér.

Hos andre Digtere findes ogsaa Formen varum i en
saadan Ordforbindelse, at den synes at være sg. 1.

Qisli Sursson, død 978:

Fold kom ek inn þar er eldar

unnfúrs í säl brunnu

at vórum þar aura

einn ok sex at meini. Gísla s. (Hbh. 1849) 4125.

Ordene vórom par at aura meini (jeg var der hos
Formuens Ødelæggelse) høre sammen. Egilsson oversætter (GisL
18416): Jeg opholdt mig der ved Ilden. Her synes han
altsaa at have opfattet Formen varum som sg. 1.

Gunnlaugr Ormstunga d. c. 1008:
Munat harver um hyrjar
hríctmundacti Þundar

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:18:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1892/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free