- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Andet Bind. 1885 /
326

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Biskop Isleifs Krønike (Gustav Storm)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

326

414U Der stonder i den Norske krønicke [= Snorre og
Fagrskinna B].

41632 Der stonder i den Norske krønicke [=* Fagrskinna B].

41730 Der stonder i den Norske Kronick [= Snorre].

4209 "Der stonder i den gamle Norske krønicke, som biscop
Issleff screff", og ved Sluten af samme Stykke "som der stonder
i den Norske krønicke" [= Snorre].

422 20 Der stonder i den gamle Norske krønicke [= Snorre
og Fagrskinna B].

42912 Der stonder i den Norske krønicke [= Snorre og
Fagrskinna B].

Som de vexlende Udtryk viser, kan disse ikke henføres til
bestemte forskjellige Kilder; Forfatteren har aabenbart ved dem
alle ment den samme Fælleskilde, den norske Krønike. Jeg
slutter af dette Navn, at de norske Kongesagaer ikke har foreligget
for Christiern Pedersen i 3 forskjellige Haandskrifter, men i én
samlet Bearbeidelse, eller med andre Ord at Christiern Pedersen
ikke selv har oversat disse Haandskrifter, men paa anden Haand
faaet sig tilstillet de Uddrag af Sagaerne, han havde Brug for
til sin Danmarks Historie. Dette synes navnlig at fremgaa af
den hyppige Brug af dobbelte Kilder (Snorre og Fagrskinna),
uden at Christiern Pedersen omtaler det eller synes at vide det.
Til det samme Resultat kommer man ved at undersøge de
Haandskrifters Historie, som ere benyttede til Uddraget.

a) -Bergsbók, som var skrevet paa Island i Slutningen af
14de Aarhundrede, fandtes i 16de Aarhundrede i Norge; her
blev den excerperet af Laurents Hanssøn c. 1550,l her blev det
oversat (i Uddrag) paa Dansk og udbredt i flere Afskrifter, hvoraf
en nu findes i Hannover,2 og her blev den endelig i udstrakt
Maalestok benyttet af Peder Claussøn mellem Aarene 1580 og 1613;
fra Skien kom Bogen 1678 med Sparfvenfeldt til Sverige.

1 Se dette Arkiv I, S. 60.

2 Se Christiania Videnskabsselskabs Forhandlinger for 1876 No. 4.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:16:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1885/0330.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free