Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 1ste kap. Forestillinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
179.
Det enkelte i forholdet sansning og forestilling er dog meget
uklart; vanskelig er det å utvikle nærmere den fysiologiske
paralellitet det her skulde være tale om.1 En står med fornem*
melsen enda på nokså trygg grunn. Her kan man vise til av*
grensete hjernepartier, der nervedraget på vedkommende sansning
er lokalisert. Skulde ikke samme ordningsprinsip gjelde for
tankevirksomheten? Så liketil er det ikke. Tankefeltene kan en
ikke skille ut slik i det enkelte, at en får hele kartet streket av
og feltet delt op i småbeter. Først fikk en tegne op en del
ord, gi dem hvert sitt centrum. De skulde så forenes; dog har
man å akte på at ikke alle ord vil kunne forenes. Endelig gis
det navnløse tanker. Setter vi nu disse størrelser sammen, så
vil kombinasjonsmulighetene være uttrykt ved formelen o
-f-f(o — x)-j-n. Med x menes her forbindelsesløse ord, med n navn*
løse tanker; f er en funksjon som uttrykker antallet foreningsmulig*
heter.*’ Hver enhet i den sum som kom ut av regnestykket skulde
da, efter teorien, motsvares i hjernen av sitt centrum. Men det er
ikke trolig. Talen om «gnostiske» centrer er derfor visst for*
hastet.3 — Likevel må alt sies å peke på at det fysiologiske
grunlag for sansning og det for forestilling blir forenet på en
eller ånnen måte, og formen for forbindelsen må man vel tenke
sig svare til en mekanisk*geometrisk ordning av størrelser; geo*
metrisk nær op til hverandre, eller mekanisk i funksjonsforhold
inbyrdes. Tror vi, det her på begge sider er centrer i virksom*
het, så må de legges nær til hverandre, og vi må ta til hjelp
tidsfølgen som mekanisk virksom størrelse. Forestillinger som
var ifølge kan jo løses fra hverandre. Men det typiske er, at
de slutter sig til hverandre med en tidsordning, bestemt ved
rekkefølgen i sansetildragelsene. En sterk fremlengs forbindelse
synes det især rimelig å tenke sig ved sådanne rekker som blev
forbundet motorisk med hverandre under oplevingen. I hjer*
nen må det være visse koblinger og avkoblinger; nervebevegel*
sene i centrum og ledningene må bli sammenført eller gjensidig
hemmet, og i dette må foreligge en viss paralellitet til tanke*
spillet, til forestillingenes forbindelser.
Spørsmålet om hvordan tankearbeidet skal lokaliseres i hjer*
nen er fra en ånnen side sett det om tankekjedningen (associa*
sjonene). Her har føleisene meget å si. I det stille utfører vi
en verdsetning, alt imens vi tenker. Følelser vi huser i vår
1 Jevnfør den av von Kries inledete diskusjon: Ober die materiellen
Grundlagen der Bewusztseinserscheinungen. Freiburg i. B. 1898. Von Kries
ytrer her betenkeligheter mot lokaliserte ledningsprocesser og tyder hen på
en mulig sammenheng mellem funksjonelt likeartede celler.
2 Man kan simplificere dette tilfelle av kombinasjonsregning; (o — x)
kan betegnes ved a. Formelen blir da o + f (a) + n.
8 Ikke mindre hypotetisk blir tilsist av samme grunn de residualcentrer,
som G. E. Müller opererer med.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
