- Project Runeberg -  Wilhelm II : et blad av Tysklands nyeste historie /
198

(1915) [MARC] Author: Simon Christian Hammer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. Problemet Wilhelm II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

198

hele denne nutids-intensitet allierer sig med et
autori-tetsbegreb, som ligger aarhundreder tilbake paa slegtens
vei, og som ikke længer har nogen fornuftig mening for
et moderne menneske.

Utgangspunktet kan sættes i de bekjendte ord: „Vi
Hohenzollere skylder Gud alene vor krone, og for Gud
alene er vi ansvarlige for opfyldelsen av vore pligter
— og beviset i de ikke mindre karakteristiske ord:
„Soldaten og arméen — ikke parlamentsmajoriteter og
beslutninger har sveiset det tyske rige sammen."

Paa disse ganske primitive teorier, hvorav den første
er en blank paastand, og den anden bare noget av en
sandhed, er hele det keiserlige enevælde reist, som Wilhelm
den anden aldrig er blit træt av at forkynde. Tyske
forfattere, som har ønsket at eliminere forfængelighedsbegrebet
som noget fremmed for hans væsen, har havt travelt med
at fortælle, at det aldeles ikke er for sin egen skyld han
ønsker alle disse magtens paafuglfjær, som han i aarenes
løb har slaat ut til en saa pragtfuld vifte. Det er av
respekt for kongedømmet av Guds naade, som han er født
til, og hvis idé han anser det for sin ophøiede mission
at holde levende blandt menneskenes børn. Derfor
paalægger han sig alle byrder — store og smaa — med en
samvittighedsfuldhed uten like, og faar endog tid til
at slaa et slag for sine „fættere", hvis standsbegreber
holder paa at sløves i deres altfor parlamentariske
omgivelser.

Praktisk talt har denne fortolkning ingen betydning.
Som „den sidste lensherre", som har mottat sin krone
direkte fra Gud, og som en dag vil bli krævet til
regnskab for, hvorledes han har forvaltet den, har konge- og
keiserkaldet en betydning for ham, som vilde knuge ham
med sin overordentlighed, hvis han ikke følte, at han
hver dag vokste i aandelig samkvem med „Kongernes
konge" — unser alter deutscher Gott. Han arbeider
for at faa nationen ind i samme tankegang — og med
sin eiendommelige svakhed i retning av at diskontere som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:40:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wilhelm2/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free