- Project Runeberg -  Wilhelm II : et blad av Tysklands nyeste historie /
2

(1915) [MARC] Author: Simon Christian Hammer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Gjennem opveksten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

land. Med undtagelse av i Wien gjorde den, som rimelig
var, neppe nogensteds sterkere indtryk end i Berlin.
Den preussiske regjering blev gjenstand for et voldsomt
tryk fra Østerriges side baade ad diplomatisk vei og i
pressen; men trods alle utfordringer iagttog den i flere
maaneder en haardnakket taushed — aabenbart fordi den
ikke fandt tiden inde til den nationalkrig, hvis naturlige
utgang maatte være Tysklands enhed. Det var en
politik, som i ganske særlig grad var skikket til at holde
den offentlige ængstelse vedlike, og det maatte derfor
betragtes som en gunstig tilskikkelse av forsynet, at
det samtidig fandt en lykkelig avledning for saa megen
bekymring.

Prinsregentens eneste søn, prins Fredrik Wilhelm av
Preussen, havde i 1857 indgaat egteskab med prinsesse
Victoria av Storbritannien og Irland, ældste datter av
dronning Victoria. Det var en forbindelse, som til at
begynde med ikke var synderlig populær hverken i
Preussen eller i England. Men nu, da det var bekjendt, at
prinsessen ventet sin nedkomst, havde hun allerede længe
fæstet alle gode ønsker ved sig.

Begivenheden, som kunde imøtesees i sidste halvpart
av januar, vakte en enestaaende bevægelse. Den var
midtpunktet i kirkebønner og tilfældige samtaler; i
familiekredsene og i det offentlige liv. „Al selskabelighed blev
avlyst til efter den dag, som skulde sikre arvefølgen i
kongehuset," skriver en officiel kronikør, „og
forventningen om de kommende ting gjorde sig gjældende
overalt." Et helt folk gik, saa at sige, paa taaspidserne utenfor
døren til barnekammeret.

Tirsdag 25. januar 1859 var begivenheden saa nær
forestaaende, at to batterier av gardeartilleriet blev konsigneret
i sin kaserne, klar til at salutere øieblikkelig der kom
melding.

Den indtraf litt over 3 om eftermiddagen den 27.
januar. Men allerede før saluten begyndte gik det som en
løpeild over hovedstaden: Es ist ein Prinz! De som endnu

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:40:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wilhelm2/0008.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free