- Project Runeberg -  Ungdomsskulen i Norge i 50 aar 1864-1914 /
44

(1914) [MARC] [MARC] Author: Haakon Aasvejen, Rasmus Stauri
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Amtsskulen - Dei einskilde skular

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

- 44 -

2. Kand. theol. 77/. Thorsen, no provst og

sokneprest til Dybvaag, 1877—84.
3 Kand. theol. Af. Rasmussen, no
sokneprest til Manger, 1884—91.
Sunnfjords amtsskule
var paa Florøy fraa 1877—86 og i Fyrde fraa
1886—91.

Elevtalet var ialt 626 — 474 gutar og
152 gjentor.

Styrarar var:
Kand. theol. /. 5. Eide, no provst og
sokneprest til Davik, 1877—83 og 1886-91.
Som vikarar for styraren: Kand. theol.
Af. Rasmussen 1883—84, kand. theol. //.
Af. Fu/ir 1884—85 og kand. theol. H.
N. Ha sund 1885-86.
I 1891 vart desse skulane slegne i hop til
amtsskulen for Fjordane,
som enno er igang — no den einaste
amtsskulen i Nordre Bergenhus. Den tidlegare
andrelæraren ved Nordfjords amtsskule, E.
Melvær, heldt fram som andrelærar ved den
nye skulen, og den tidlegare andrelærar ved
Sunnfjords amtsskule E. M Hole vart tridjelærar.
Skulen var fyrste aaret (1891- 92) i
Inn-vik, fraa 1892—1900 paa Florøy, og har
si-dan vore paa Nordfjordeid.

Amtsskulen for Fjordane arbeidde etter
den gamle planen til i 1900. Daa vedtok
amtstinget ein ny skuleplan. Etter denne vart
upp-teke theoretiske jordbruksfag og sløyd for
gu-tane, og undervisning i husstell og matlagning
for gjentone. Dei serskilde gjenteskeid vart
avskaffa, og istaden vart innførd skeid paa 7
mdr. og fellesundervisning for gutar og
gjentor. Som andrelærar vart tilsett ein agronom
og som timelærar i sløyd ein snikkar med
ut-daning som sløydlærar. Dertil vart innsett
tvo lærarinnor — ei i hushald og ei i handarbeid.
Samstundes vart skulen flutt til
Nord-fjordeid. Eids kommune bygde same aaret
eit nytt stort kommunelokale, og i dette fekk
amtsskulen dei romi som trongst.
Kommunen ber ogso utgifterne til Ijos, uppvarming
og reinhald.

Skulen har enno ikkje gymnastikksal, og
i skulebygnaden bur ikkje andre enn
kjøken-lærarinna, som leiger hus der. Sum? tider
har ogso nokre skulegjentor butt der.
Styrarar ved skulen har vore:

1. Kand. filos. N. H. Kjonteig, no
gardbru-kar i Vinger, 1891—98.

2. Seminarist Haakon Aasvejen, 1898. Er
styrar no.

Aasvejen er fødd 1862 i Hegre og
dimitt. fraa Klæju 1882. Han har fyrr
vore lærar ved Torps skule i Elverum,
hadde eigen folkehøgskule i
Horninda-len 1837—1890, var amtsskulestyrar i
Nedenes 1890—92, lærar og
kyrkjeson-gar i Nedre Stjørdalen 1892—96 og
sekretær i Norges venstreforenig 1896—98.

Romsdals amt.

Amtsformannskapet i Romsdals amt
vedtok i 1876 aa uppretta tvo amtsskulen, ein paa
Nordmore og ein paa Sunnmøre. Desse kom
i gang baae tvo same haiisten med 2 lærarar
ved kvar. I 1877 vart ein ny skule uppretta
for Romsdulen. Samstundes vart vedteke at
det ogso skulde vera eit 3 mdr. gjenteskeid
ved kvar skule forutan guteskeidet paa 6 mdr.
Ei lærarinne i kv. handarbeid vart daa tilsett
ved kvar skule.

Alle skulane var flytjande — i regelen 2
aar paa kvar stad — til i 1898. Daa vart alle
3 slegne fast, samstundes med at dei fekk ei
heilt ny ordrung. Skeidet skulde heretter vera
paa 9 maanader fraa 1ste okt. med sams
upp-læring for gutar og gjentor. Forutan dei
vanlege skulefag skulde gutane ha sloyd og
jordbruksfag, baade theoretisk og praktisk og
gjentone skulde faa handarbeid, kjokenstcll og
mjol-kestell. Dertil skulde det vera theoretisk og
praktisk fjøsstell og hagestell for baade gutar
og gjentor. Fagkrinsen vart soleis nokso vid.
Til skulane skulde knytast ein gård, der
ele-vane kunde faa all den praktiske upplæringi
som var teki ;r.ed. Amtet (eller heradet) leigde
so gardar i Tingvoll, Ørskog og Vestnes, og
betalte cigaren, »skuleverten«, leige for kvart
aar for hus og gård og dertil for Ijos,
uppvarming og reinhald.

Elevane kunde faa slutta med vitnemaal
fraa skulen og faa stipendium etter 6
maanader. Det synte seg snart at mange nytta denne
retten, ofte halvparten eller fleire, endaa
stipendiet vart auka munarleg for dei som gjekk dei
3 siste maanader. Det hende seg ved sume
skular at dei slutta den 1ste juli med berre
tridjeparten av elevane. Andre vandskar kom

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:03:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ungdomskul/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free