- Project Runeberg -  En tvekamp /
117

(1915) [MARC] Author: Anton Tjechov Translator: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

117
LN TVEKAMP
dæmringen, da klipperne var vaate og sorte, og det
isse rorestaaende laa foran ham som en avgrund, Kvis
tid han ikke formaadde at skimte. Og nu glinset
;ndraapene paa græs og stene i solskinnet, naturen
ilte venlig, og det uvisse var lykkelig avgjort. Han
"ragtet Sjesjkovskis mørke ansigt og vognene foran,
or von Koren og sekundanterne og doktoren sat, og
t var ham, som om de vendte tilbake fra kirkegaar*
ti efterat ha begravet et utaalelig menneske, som
elde været dem alle til plage.
Alt det er nu forbi, tænkte han om sit forgangne liv,
han felte med fingeren forsigtig paa sin håis, paa
is høire side han kjendte en såar og hoven plet like
er kanten av snippen. Det var streifsaaret av kulen.
Da han kom hjem, begyndte der for ham en lang,
runderlig deilig og taaket dag. Som om han netop
r utskrevet av fængslet eller hospitalet betragtet han
kjendte og længst fortrolige gjenstande, som saa han
m for første gang. Han undret sig over, at vin*
ene, stolene og bordene, lyset og havet derute frem-
Idte en levende glæde i hans sind, som han ikke
dde kjendt make til siden sin barndom. Den bleke
sykelig utseende Nadjesjda begrep ikke, hvad der
regik i ham, baade hans eiendommelige vimsen frem
tilbake, og hans bløte milde stemme var hende ufor*
aelig. Hun skyndte sig at fortælle ham alt, hvad
r var skedd; men det forekorn hende, at han ikke
rte efter eller ikke forstod. — Han vil vel slaa mig
el, nåar det hele gaar op for ham, tænkte hun. Men
n klappet hendes kinder, hendes håar og han saa
nde ind i øinene og sa: du er min hustru. Jeg har
ce noget andet i verden end dig.
Siden sat de længe sammen paa en bænk i haven, og
de stille længe ad gangen, eller talte i korte avbrutte
tninger om sit lykkelige fremtidige liv. Og det
m dem begge, at de nu for første gang talte fortro?
sammen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 04:28:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tvekamp/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free