- Project Runeberg -  Tolstoi-boki : ymse stykke /
16

(1897) [MARC] Author: Leo Tolstoy With: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Inngang av Arne Garborg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— i6 —

som lever i lediggang og soleis hev mist livsens
samanheng og meining.

So skulde den nye levemaaten øydeleggja helsa
hans, — hadde dokterar og alt folk sagt. Men
her gjekk det og reint motvendt. Di tyngre han
arbeidde — han stellte seg vitugt med arbeid og
kvile — di friskare og fornøgdare vart han. Gamle
uvanar, som aa sitja uppe um næterne, gjekk burt
av seg sjølve. Svevnløyse visste han ikkje lenger
av. All den lækre kræsne maten han fyrr hadde
øydelagt mage og arbeidskraft med, tapte han no
meir og meir smaken for, og fekk hug paa vanleg
uvand arbeidskost, som kroppen treng og kan
melta. Den rørsla kroppen treng, fekk han no i
fullt maal, og paa naturleg vis. Han fann, at det
var med dei kunstige helseraaderne som dokterane
linn paa: gymnastikk, massage, bad, elektriske og
andre kurar, paafunn med maten, levemaaten,
vatnet, luftskifte, tilmælt varme osfr., — paa lag som
i aandeleg meining med teater, konsertar o. dl.:
det var noko som paa kunstig maate skulde halda
liv i dei som ikkje vil arbeida, — just som ein
vilde stengja seg inne i eit rom og laga luft paa
kemisk veg, naar ein kunde faa mykje friskare og
betre luft berre med aa lata upp glaset. —

— «Daa eg endeleg var komen so langt,»seier
han, «at eg var komen under med alt dette, kunde
eg ikkje halda meg for aa læ. Etter so mange
tvilsmaal, granskningar og funderingar hadde eg
endeleg naatt fram til aa sjaa den merkjelege
sanning: at naar me hev augo, so er det til aa sjaa
med, og øyro til aa høyra med, og føter til aa gaa
med, og armar og aksler til aa arbeida med; og
at dersom me ikkje brukar desse lemer og
reid-skapar til det me hev fenge dei til, — so er det
verst for oss sjølve.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:57:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tolstoi/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free