- Project Runeberg -  Svenske Minder fra Tjust. Anders Eklunds fortællinger /
32

(1882) [MARC] Author: Frederik Lange Grundtvig - Tema: Småland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Svenske Minder fra Tjust. Anders Eklunds fortællinger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

„Høpp, ni far!
sikken kast ja kar,

sikkne lår, sikkne ken, sikkne skutt kan tar.”

Og mange andre Viser lærte kan; men somme af dem
var ikke saa lystige. Naar kan klynkede som om kan kavde
ondt i Maven, saa löd det ganske ukarmkjærtigt:

„Har du onnt i magen,
så gå te Pär i kagen,
gå te Pär i kärr,
så klir du mykke vårr.”

Gaader og andre mörke Taler laa kam vel endnu for
köjt; men kan lærte dog at raade saa underlig en Tale som
den om et lille Dyr, der kaldes „Løppe”. Den er „svatt
sømramm1), køpper søm skamm, å färntan kan inte kessl2) a.”
Ellers ked særlig Ordsprogene sig fast i kans Erindring.
Haar den lille nysgjerrige Dreng vilde titte overalt, kvor kan
ikke kavde noget at gjöre, saa fik kan at vide, at „inte
kölen løkte3) i alle kål, før dä kan va getinge i sømlige4).”
Haar de store Drenge kavde givet kam en kanket Tröje, saa
maatte kan nöjes med, at „dan søm ger sa i lek, får tåle
alle strek”, og naar kan kom og klynkede for sin Moder, var
kele den Tröst, kan fik: „Ja, når gafae5) katte får rivet

skinn, så springer di kämra.” Sagde kan, at kan vilde gjærne,
men kan kunde ikke, saa ked det: „Dan, søm veil sjunge,

liitter allti på viser”; og vilde kan vide kedre Besked end de
gamle, löd det drillende Ordsprog: „Så klippt ska dä va!

sa räven, når di kögg rømpa å en.” Opforte kan sig ikke
saa fint, som kan skulde, sagde kans Moder: ’ „Var å e kar
sin se! sa piga, ko dro vagge mä sa”, og var kan arrig, ked

J) Hvad dette var, vidste Eklund ikke. Hu kaldes Bavnen
„Karpp”, men under Tyllinge er der en Gaard, som liedder
Kamms-knlt (den siges nu at kave faaet sit Navn efter en Kong Bamm).

2) bessle. v. bidsle. 3) lugte. *) pron. pi. somme. 5) l’et köres

næppe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 00:54:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svminder/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free