Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
hadde mange bekymringer for ham også. Hun
beholdt sin kjære hushjelp Asta Westbye disse
årene, men når Asta måtte ha ferie, greide hun
husstellet alene. Og selv når de var to om
arbeidet, falt jo den største og vanskeligste
parten på moren. Som før var hun tidlig oppe hver
eneste morgen, og det stod for henne som en
uopnåelig lykkedrøm engang å kunne få en
barnepike som kunde overta morgenstellet, så
hun kunde «få lov å bli liggende til klokken ni.»
Når vesle Mosse var syk, hadde hun «den lille
glohete skrotten i armene både nat og dag» og
omtrent hverken sov eller spiste. Og enda var
det den tyngste stund for henne når hun måtte
sende småjenten fra sig til Frølichs klinikk eller
Rikshospitalet — da blev hun «gående i
tomheten» hele formiddagen.
Hun var nydelig, den lille piken, hun lignet
moren; glad i pene ting og klær var hun, og når
hun var noenlunde frisk, stabbet hun omkring,
lys og kjærlig, et lite nynn av sang lå alltid som
en strime i luften efter henne. Jeg husker en
aprildag, jeg var oppe hos dem; Svarstad var
da bortreist og Sigrid Undset satt med
hushjelp og barn ved spisebordet, i et stort, lyst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
