Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM
251
Det kunde sis å være tre vann-lag i fjorden: et øvre varmere lag
med temperaturer over 0° C. og i overflaten endog op til 4.8° C.
den 21. juli. Dette varme lag var gjerne omkring 70 meter tykt.
Unner dette var et kolt mellemlag med temperatur unner 0°C.
og endog ned til -r- 1.0° C. den 18. juli. Som regel sank
temperaturen til ~ 0.4° og -f- 0.7° C. i juli, og til -r 0.3° C. den 29.
august. Dette lag kunde veksle meget i tykkelse fra tid til ånnen,
men var mest over 150 meter tykt og rakk ned til unner 220 meter
(se snittene s. 250 hvor dette lag er prikket).
Unner dette lag igjen var et varmere bunn-lag, med temperaturer
over 0° C., som steg til 1.0° eller endog 1.4° C. ved bunnen.
Saltholdigheten steg med dybden, og var lavest i de øvre varme
lag, den kunde der være nær 29 %o i overflaten og steg nedover
til op imot 34.4 °/oo i omkring 70 meter.
I det kolle mellem-lag steg den med dybden og var gjerne mellem
34.4 og op imot 34.7 % o.
I bunn-Iaget var den høiere og steg til 34.83 og 34.86 %o ved
bunnen i juli. Vi fant den litt lavere (34.79 %o) i august.
Disse vann-lag er åbenbart av samme slags som dem vi finner i
kyst-strømmen på bankene utenfor, på det nær at det øvre lag er
blit tilblannet med smelte-vann fra lann, og er også blit opvarmet.
Det er for en stor del sterkt overmettet med surstoff, ned til dybder
endog større enn 50 meter, hvilket tyder på en livlig omrøring og
forbinnelse med lagene nær overflaten.
Det kolle mellem-lag er netop det samme som det kolle
mellemlag vi finner i Sydkapp-strømmen. Det har også samme
saltholdighet og samme surstoff-mengde (omkring 7.5 kubik-centimeter på en
liter sjø-vann, eller omkring 92 procent av den surstoff-mengde som
kan opløses i mettet tilstann ved -i- 0.3° C.).
Men dette lag får i fjordene større dybde derved at det renner
in over terskelen i fjord-munningen, og synker så i fjorden ned til
å danne et tykkere lag (se lengdesnittet B s. 252 som går ut fjorden
og over terskelen utenfor).
Det varmere bunn-lag i fjorden er vann som vi finner igjen i
den varmere Atlantiske Strøm utenfor kyst-bankene, i dybder på
150 til 200 meter. Det har omtrent samme salt-mengde og samme
surstoff-mengde. Det er vann som renner in i fjorden gjennem den
unnervanns-renne, som danner fjordens ytre fortsettelse tvers over
kystbanken og ut til dennes egg. I denne renne må det være en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
