Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Sydover igjen til Green-Harbour
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYDOVER IGJEN TIL GREEN-HARBOUR
225
Når en går vestover her gjennem Danske-gattet •— mellem
Danske-øen og Amsterdam-øen — må en bli slått av den skarpe
motsetningen mellem de bratte sidene av dette sunnet og den jevnt
avrunnede bølgende fjell-overflaten oppe på øene på begge sider.
En ser hvordan sunnet er skåret ned som en renne i denne gamle
lann-overflaten (se billedene s. 226 og 227).
Denne bølgende, avglattede overflaten av det motstans-dyktige
granitt-fjellet, som danner disse øene, må som før nevnt stamme fra
en fjern tid, kanske kritt-tiden, da lannet lå lavere i forholl til havet,
og det harde fjellet ble litt efter litt erodert ned mot havets nivå.
Sansynligvis på samme tid, som lannet øst og vest for Wijde-fjorden
fikk den samme slags bølgende, avrunnede overflaten.
Efter mange omskiftninger er så denne fjell-flaten kommet i sin
nuværende høide over havet, og renner som dette sunnet og
Wijde-fjorden, er blit skåret ned ved senere tiders erosjon mest av frost
og is. Sansynligvis har det vel også vært forkastninger i fjellet som
har lettet erosjonen.
Fjellenes bølgende overflate er også blit skuret og glattet av
isbreene.
Det var bort imot tre om eftermiddagen at vi var ute av
Danskegattet, og styrte sydefter langs vestkysten av Spitsbergen.
Vi satte alle kluter vi hadde. Breifokka ble også rigget op, og
den trakk godt i den nordlige vinn. „Veslemøy" danset bort over
det blå hav, forbi bre efter bre. Klokken halv ti om kveilen var
vi alt tvers av Vogel Huk.
Så bar det syd gjennem Forlans-sunnet enda en gang, og ved
midnatt var vi over det grunne revet.
24. august 1912.
Da vi om morgenen kom in mot munningen av Is-fjorden, lå
isen nokså tett pakket helt fra Daumans-øren på nordsiden og over
til Kapp Staratsjin på sydsiden.
Den smale „Veslemøy" snodde sig som en ål mellem flakene;
men stundom måtte vi ramme, og kile os frem med baugen in i de
trange åpningene. Det gikk lett, isen var ikke så svær. Bare
propellen er den stadige faren, og vi må se os vell om for ikke å
slå den av mot isstykker.
Snart var vi gjennem det verste, og kunde gå for full fart
gjennem slakkere is.
15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
