Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Sydover igjen til Green-Harbour
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
221 SYDOVER IGJEN TIL GREEN-HARBOUR
Nu syntes vi helt ovenpå igjen, som vi stod in
Smeerenburg-fjorden. Men så nektet maskinen; den vilde ikke gå med den lekke
pakningen lenger, gnistene sprutet ut igjennem. Låkk og glødehode
måtte av, og ny pakning legges, mens „Veslemøy" skar lystelig
in-over for seilene.
Vi kunde nu se over det flate lannet på Amsterdam-øen in i
Virgo-havn.
Men hvad var det! Det lå sandelig en dampbåt der inne! Det var to!
En svart og en hvit. Turist-dampere med vimpler og flagg og turister!
Det ga et rykk av uhygge gjennem en; men noen ånnen havn
å gå til i nærheten hadde vi ikke i denne vinnen.
Begge skibene hadde dampen oppe, kanske skulde de gå snart.
— Vi fikk våge os in der lell.
Over grunnene i østre ennen av sunnet kom vi lett nok, — jeg
begynner å kjenne dem nu — og vi gled in på havnen.
Hele strannen ved husene var svart av mennesker, — robåter
og motor-båter for att og fram med passagerer. Før kom turistene
hit for å se på Vellman og luftskibet hans, nu kommer de for å se
c
på ruinene efter ham, som om det ikke er nokk av slikt jernskrap
hjemme i Europa.
Ikke før hadde vi fåt ankeret i bunnen inne i bukten, før det
kom en båt fra den ene dampbåten, det var „Kong Harald" fra
Trondhjem som Liv reiste hjem med fra Tromsø. Nu kom den
elskverdige kapteinen på passagerenes og egne vegne for å by os
ombord til kveldsmat; men vi var for uflidde og slitne efter dette
Ishavs-livet, og de siste døgnene uten søvn.
Kapteinen fortalte at de hadde hat uheldig vær på turen. De
hadde vært inne i Advent-fjorden; men slapp så vitt ut av Isfjorden
igjen for is, som stuet sig in sørfra.
Han skulde ha vært inne i Sassen-fjorden, bl. a. for å hente en
Engelskmann eller Skotte; men kunde ikke komme dit for isen, og
denne karen sitter der endda, — Gud vet når han kommer derfra;
for han hadde ingen båt.
In til Green-Harbour kom „Kong Harald" heller ikke. Hele
sydsiden av Is-fjordens munning var full av is, langt ut til sjøs, og
kapteinen var glad han slapp ut gjennem en åpning som enda holt
sig langs nord-siden.
Posten han hadde med fra Norge fikk han derfor ikke avlevert;
og den lovte da vi å ta med dit. Vanskeligere var det med en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
