En Ferd til Spitsbergen / 219 (1920) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Sydover igjen til Green-Harbour

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Ill. F. N.[=Fridtjof Nansen] I åpen sjø.

Imens fikk Olaves i stann en plugg av filler og matter tullet om
en vanprøve-flaske, og den vilde vi sette in i hullet, for at ikke
mere vann skulde renne in til vi fikk motoren i gang.

Men det var ikke lett å nå til det hullet utvendig, mens hun
hivde op og ned i sjøen. Rett som det var, ble vi dukket helt
unner, mens vi lå der utover hekken og strevet. Til slutt gikk det da.

Endelig hørte vi den første eksplosionen i maskinen! Det var
en giede! — Og så gikk den rundt, — puff—puff—puff. Men vann
og damp sprøitet ut gjennem exhausten, langt utover sjøen, og vi
kunde kjenne motoren gikk tungt med alt det vann-sølet inni sig.

Så til alt uhell sprang pakningen på cylinderen. Men den fikk gå
like fullt. Pakningen i lyd-potten var også lekk, og cirkulasjons-røret
var gått. Maskinisten måtte la cirkulasjons-vannet gå in i lyd-potten,
som jo likevel var halvfull før. Unner slingringen skyllet så vannet
ut og in derfra og i maskinrummet. Men gikk gjorde det da tross alt.

Så ble remmen satt på hjulet til centrifugal-pumpen. — Den
vilde ikke ta — jo endelig, der tok den, vann-strålen stod langt ut-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>