Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I IS OG SKODDE NORD FOR SPITSBERGEN
183
Underlig nok at netop her på meget nær samme breddegrad,
men litt lengere øst, lå i begynnelsen av august for 132 år siden
(1773) Phipp’s ekspedisjon fast i isen og drev, og dr. Irving gjorde
da et av de tidligste ufulkomne forsøk på å bestemme temperatur
og saltholdighet i de dypere lag i havet. Han fant at temperaturen
ved bunnen i 110 meter var omtrent 1,7° C. høiere enn den
isdek-kede overflate. Nu fant vi i 100 meter 1,7° C. og i overflaten
0,9° C. En merkelig overensstemmelse, men som er tilfeldig,
idet Irving’s temperaturer i det hele var et par grader for høie.
Om eftermiddagen fyrte vi op, og gikk et stykke sydover for
motoren — la så in til et flak for å fylle vann og ta en ny stasjon
(nr. 38, på 80° li’ n. br., 15° 40’ ø. 1.). Dybden var nu blit bare
107 meter, men fremdeles fant vi unner 20 meter samme varme
atlantiske vann.
Fersk-vann finner vi i dammer på de gamle tykke flakene, som
er mer enn en vinter gamle. Når sneen og den øverste del av
isen smelter om sommeren, samler smelte-vannet sig ofte i hulninger
på flakene og dette vannet inneholler så lite salt at det kan brukes
som drikkevann og også til maskinen.
Derimot blir smelte-vannet på is som er dannet siste vinter for
salt-holdig til å kunne brukes.
Forhollet er dette at når sjø-vannet fryser, skilles saltet ut som
lake i porer i isen. Når dennes øverste del løftes over vannet,
bl. a. ved at den blir tykkere, har salt-laken tilbøielighet til å sige
ned gjennem porene. Dette påskynnes i høi grad om sommeren
når det blir varmt i været, og særlig når solen skinner på isen.
Derfor vil is som har ligget høit over vannet en hel tidligere
sommer, inneholle meget mindre salt enn bare vintergammel is.
Fra slike dammer på gamle tykke isflak, er det at Ishavs-farerne
henter vann. Men en skal helst se sig for, at dammen ikke har
forbinnelse med sjøen unner, og det er ikke nokk bare å smake på
vannet i overflaten; for det kan være ferskt der men salt unner.
Jeg minnes at med en ånnen skute, fylte vi engang tankene med
vann, det var mange tonn, og tok flere timer å bære. Da vi endelig
var ferdige var en av karene blit tørst av slitet med bæringen, og tok
sig en slurk av den siste pøsen. Men han spyttet fort ut igjen. Vi
hadde fylt tankene med rene sjø-vannet, og fikk en stri sjau med å
pumpe det ut igjen. ■»
Men her var vannet godt, og vi bar tankene fulle.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
