Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180 VANN-LAGENE OG DERES CIRKULASJON I NORDPOL-HAVET
Med andre ord vi har i disse strøk det vann som danner det dype
varmere mellemlag i Nordpol-havet, og som strømmer nordøstover.
På grunn av sin høiere saltholdighet, og til tross for sin høiere
temperatur, er det så tungt at det synker in unner det ferskere
Polar-vann som dekker hele Polhavets overflate til en dybde av
omkring 160 eller 200 meter.
Gir nu vore målinger i denne strøm i 1912, sammenlignet med
målinger i samme strøk i tidligere år, noen antydning til vekslinger
i strømmens temperatur og saltholdighet fra år til annet?
På Isachsen-ekspedisjonen i 1910 ble det både nordvest og vest
for Spitsbergen tatt observasjoner i samme strøk som vore
stasjoner, og de viser alle både høiere temperatur og høiere
saltholdighet. Denne siste var f. eks nordvest for Spitsbergen, i de ovenfor
nevnte lag, mellem 34,96 og 35,00 %o. Altså strømmens vann-lag
hadde en mer atlantisk karakter i 1910 enn i 1912. Ved å
sammenligne temperaturene i dybdene 100—400 meter finner vi at de var
gjennemsnitlig omkring 1 0 C. kollere i 1912 enn i 1910.
Men sammenligner vi nu videre vore observasjoner og
Isachsen-ekspedisjonens med dem som ble tatt nord for Spitsbergens
nordvestlige hjørne i juli 1905, på hertugen av Orléans’
Belgica-ekspe-disjon, så finner vi at i det år var temperatur og saltholdighet i
100 til 500 meter høiere enn både i 1910 og i 1912. Saltholdigheten
gikk således for en stor del op til 35,01 %o i 100 til 300 meter og
temperaturen steg over 3° C.
Vi må derfor tro at i 1905 har strømmens vann-masser som
trengte in i Pol-havet, hat en mer atlantisk karakter enn i 1910,
og enda mer enn i 1912.
Efter de nokså sprette observasjoner som ble tatt av admiral Makaroff
i 1899, av Hamberg i 1898, av Arrhenius i 1896, og av Mohn i 1878,
ser det også ut som at temperaturen i denne varme strøm har vært
høiere i 1905 enn den var i 1899, og også i 1898 og 1896, men aller
lavest var den i 1878. I det år, og kanske også 1899, synes
strømmen endog å ha vært kollere enn i 1912. Men observasjonene er i
det hele ikke fyldige nokk til at vi kan bygge meget på dem.
Til å bedømme hvor store vekslingene i den av denne strøm
førte varmemengde kan være, har vi enda på langt nær ikke
tilstrekkelig materiale.
Det kan vanskelig tenkes at disse vekslinger vil ha synderlig
direkte invirkning på mengden av den is som dannes i selve Nord-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
