Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
165 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
Strann og strann-vegg på Verleegen Huk.
Her var dybden 160 meter. Ellers hadde den vekslet meget
nordover fra Verleegen Huk. Først grunt, 48 meter, men så steg
den til 238 meter, 247 meter, 320 meter, 240 meter. Her skulde
vi ha selve dyp-rennen mente vi, men fikk så med ett bare 30 meter
mitt ute i havet. Vi hadde tatt 4 stasjoner (nr. 31—34), og fant i
alle dybder forholsvis varmt vann, det vil si over 00 C., og det steg
til 1,7° C. i 200 meter og dypere. Det er igjen det atlantiske vannet
som strømmer østover langs Spitsbergens nordkyst, og blir
efterhånnen blannet op med det kollere og mindre salte vannet her nord.
Bare ved en stasjon (nr. 34, dybde 240 meter, 80° 23’ n. br. 16°
50’ ø. 1.) hadde vi i 50 meter funnet kolt vann, -r- 0,45° C. (og
saltholdighet 33,9 %o), mens lengere i syd-sydvest var det 1,2° C.
og 1,3 0 C. og 34,5 %o og 34,4 %>o.
Her lengst øst skyter altså et lag av polar-vann sig in nær
overflaten. Det må være det samme lag som vi fant lengere syd-sydøst,
på stasjon 30, foran munningen av Hinlopen-stredet. Det var der
enda kollere og tykkere, og føres åbenbart av en kyst-strøm som
kommer nord gjennem Hinlopen-stredet og går mot nordøst over
den grunne banken langs Nordost-Iannet, mens det varmere atlantiske
vannet tvinges nordover litt lengere vest langs eggen av banken (se
strømkartet s. 29). Spor av dette siste fant vi også på stasjon 34,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
