Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 111 OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
Botten-breene og også mindre sne-fonner eroderer som vi har
set meget kraftig, og vil langs kystene hule ut fjellene ned mot
strannen, slik som billedet side 110 viser. Der har de små
sne-fonner gravet små botner i det hårde fjell av gneis-granitt, og dette
har hjulpet til å danne den smale låve brem eller strann-flat langs
strannen. På billedet side 109 ser vi botten-breene virke i større
stil.
Når disse breene har fått hulet ut fjellet ned til havets nivå,
ophører vesentlig deres eroderende evne i vertikal retning, med mindre
de har en stor mektighet, hvilket ikke som regel er tilfelle. Men
erosjonen ved frost-sprengningen kan fortsette ut til sidene.
Når botnene langs en fjell-skråning, som f. eks. på østsiden av
Forlannet, flyter sammen og deres breer forenes, kan disse komme
til å danne et sammenhengende forholsvis jevnt dekke over
flat-lannet, og vil kunne virke til å planere dette som før nevnt (se
billeder s. 83—85).
Til å planere det således dannede lavlann kan også
frost-sprengningen virke direkte på forskjellig vis. Som før nevnt vil de
dannede løse lag med skrid-jord og flyt-mark, sige bort fra de opstående
rygger og særlig utsette dem for frost-sprengningen, mens de dekker
over og beskytter alle fordypninger.
Hvor dette flat-lann kommer unner vann og blir dekket med
terrasser eller lag av løst materiale, kan det også virke planerende,
idet alle ujevnheter som stikker op over disse lag, når de igjen blir
tørlagt, vil utsettes for frost-sprengningen.
Vann-dammer og sjøer på lavlannet vil også som før nevnt
(s. 36) virke planerende ved frost-sprengningen som arbeider kraftig,
langs strannene. Av slike sjøer og små grunne vann ser en mange
på strann-flaten f. eks. på Prins Karl’s Forlann og langs vestsiden
av Mitra-halvøen vest for Kross Fjord (se kartet s. 107 og billedet
s. 109).
Men den viktigste faktor til å planere og høvle av lavlannet og
omdanne det til en fullkomnere strann-flat er selve havets erosjon i
strannen. Størst virkning har i disse kolle strøk, som før (s. 33 f.)
nærmere omtalt, frost-sprengningen i strannen, som må arbeide enda
meget kraftigere der enn langs kantene av botten-breene. Det blir
gjerne lignende is og sne på strannen utover sommeren, og desuten
blir denne oversvømmet og tørlagt av flo og fjære to ganger i døgnet,
så frosten kan virke stadig også om vinteren. Dertil kommer så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
