Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
77 FRA GREEN HARBOUR NORD GJENNEM FORLANS-SUNNET
havet. Han har vært med på flere videnskabelige ekspedisjoner, og
har fått en brennende interesse for videnskabelig forskning, særlig
for geologien. Professor Nathorst som han også har vært med, har
i sin tid sennt ham sin bok „Jordens Historia", og den har han
studert fra perm til perm. Han kjenner de gode finne-steder for
forsteninger særlig i strøkene om Bell-sunn og Is-fjorden, og hver
sommer kan en treffe ham her nord, like sikkert som trekk-fuglene.
Hvis han ikke er med en eller ånnen reisende eller ekspedisjon,
streifer han om på egen hånn efter forsteninger, som han har sennt
mange av til forskjellige museer og geologer.
Han vil når som helst ta op den mest inviklede drøftelse av de
forskjellige problemer forbunnet med de forstenings-førende lag her,
det være sig fra Tertiær-tiden, eller Jura, eller Trias, eller Karbon,
eller Hekla-huk formationen. De fleste forsteninger kjenner han gjerne
med deres latinske navne, og har intet imot å la sin megen viden lyse.
En av hans specialiteter er også tomter efter fangst-mennene fra
gammel tid i fjordene her.
Hjemme blir han syk og trangbrystet, mens det gir sig så snart
han når hit til Spitsbergen; og det er rent ille, mener han, at ingen
har hat mot til å oprette en kur-anstalt her nord.*)
Om kveilen hadde vi stort gjestebud ombord i „Veslemøy’s" lille
kahytt. Trangt var det vel, men lunt gikk praten til punsjen og
sigarene, og så Kåres violin, intil gjestene på morgensiden drog ilann
igjen mot den ilskne norden-vinnen.
20. juli 1912.
For ikke å måtte spare for meget på petroleumen hadde jeg
telegraferet til Tromsø for å få noen fater sennt med første leilighet.
Imens fikk vi nu overlatt to fater av telegraf-stasjonen.
Enda var det kalt; men vinnen hadde gitt sig en del, så det var
bedre utsikter for reisen nordover.
Kåre var om eftermiddagen en tur oppe i en av Anker’s
kuligruber, som bærer det håbefulle navn „Fremtiden". Den går in i
det samme laget som den amerikanske gruben, og bare noen få
hundre meter sønnenfor den. Han kom tilbake med en rik samling
av forsteninger av alskens løvtrær, som har vokset her unner
Tertiærtiden. Men ellers syntes han det var en svart „fremtid", sa han.
*) Han er nu død for noen år siden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
