Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Kull-driften på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KULL-DRIFTEN PÅ SPITSBERGEN
61
For almindelige handels-skibe kan vi sette den tid til mellem tre
og fire måneter i de fleste år, for havner i den ytre del av
Is-fjorden. Noe lenger i Kongs-fjorden som er mindre hindret av is, men
i Bell-sunn og Horn-sunn blir den kortere.
De beste måneter er juli, august og september. I juni er i all
fall den indre del av Is-fjorden gjerne islagt, og der er ofte drivis
utenfor kysten (se kartet side 41).
I oktober kan det vel ofte være isfritt farvann, men det er
meget stygg-vær, og da begynner alt mørket å gjøre sig gjellende.
Ved ordentlig oplodning og opmerkning, og noen fyr-lamper på
de viktigste steder på kysten, kan selvsagt seilasen gjøres tryggere
og holles gående lenger utover høsten. Men så kommer kullen.
Vannet som slår over vil fryse på dekket og i riggen, og en må
ikke vente for meget av den årstid.
Kommer det drivis i sjøen utenfor, er det heller ikke spøk for
en almindelig laste-båt å renne på den i vinter-mørket. Det har
vært mangen stolt ishavs-skutes unnergang, når den i storm og sjø
og mørke, eller snetykke, uventet og med full fart rente mot
drivis-flak eller svære isfjell-stykker. Men det blir ulike verre for
almindelige jern- eller stålskib, som overfor denne tunge isen blir
som blikspann. Selv om de slipper fra det uten å renne baugen
in og gå til buns med det samme, så er det en alvorlig sak for
dem å komme in mellem flakene i svær sjø, de vil lett få slått
sidene in.
Seil-tiden må derfor i hvert fall bli kort. Men kunde en enda
være helt sikker på skibsfarten i de åpne lyse måneter — særlig
juli, august, september, og første delen av oktober — så kunde jo
meget skibes på den tiden.
Det verste er kanske at heller ikke det er å stole på. Det
hen-ner mitt i den beste tiden, f. eks. i august, at drivisen plutselig en
dag ligger utenfor fjorden, og stenger in- og utseilingen. Og så kan
den komme sigende in og stappe havnene fulle, ja kan f. eks. i Green
Harbour sette skibene på lann.
Dette kan henne både i Is-fjorden og i Bell-sunn, derimot meget
sjelden i Kongs-fjorden og Kross-fjorden.
Det er ismasser som kommer drivende med den Spitsbergenske
Polarstrøm (Sydkapp-strømmen) østenfra runt Sydkapp, og
nordover langs vestkysten, gjerne så langt som Prins Karls Forlann, men
sjelden nordenfor dette.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
