Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Fra Bjørn-øen til Green-Harbour
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46
FRA BJØRN-ØEN TIL GREEN-HARBOUR
dødelige sår (altså sterkt opsvulmede sår); de blir gjerne intullet i
spekk.
Hvad som foregår er i virkeligheten dette, at disse gamle rustne
pile-spissene, som brukes om igjen og om igjen, overfører på sin ru
overflate en slags lik-gift fra den ene skutte hval til den ånnen.
Dette vet ikke fiskerne; men de har lagt merke til aten nysmidd
pile-spiss ingen virkning har.
Men vi følte ingen rovlyster mot denne hvalen; vi hygget os
ved det unnerhollende følgeskapet; og beundret disse vidunderlig
kjelne, smidige bevegelsene av dette store dyret i vannet.
Så ble det mer siktbart, og vi satte motoren i gang igjen for å
komme fortere frem. Da ble den borte — den ble vel skremt av
propellen.
Mange ganger så jeg mig tilbake efter vor kammerat; det var
helt tungt å skilles fra den.
Det bar videre gjennem regn og gjennem skodde i det vaskalle
været. Ved ottetiden om kveilen var vi så langt nord, at vi, efter
loggen å dømme, skulde være tvers av Is-fjordens munning. Et
lodd-skudd ga 75 meter; det kunde passe med at vi var på banken
på sydsiden av den unnervanns-fjorden, som, efter min mening,
skulde skjære ut fra Is-fjordens munning, og utover banken mot
havdypet.
Litt senere fikk vi 170 meter. Det måtte altså være nede
i denne rennen om vi enn efter bestikket skulde være litt
nordligere.
Jeg styrte da inover mot lann; men usiktbart var det fremdeles,
og vi holt godt utkik forover, for ikke å renne på grunn; vi visste
jo ikke hvor langt vi var av kysten. Vi hadde skåret på lann flere
ganger tidligere også, men måtte igjen holle ut langs det; skodden
ble for tykk.
Det regnet uavladelig, og alt ble gjennembløtt.
Time efter time bar det inefter; øinene stirret sig trette, men
ikke tegn til lann.
Endelig, som jeg står ved roret ved halvelve-tiden om natten,
får jeg se en mørk skygge i regn-skodden på styrbords baug.
Skyggen har en bratt avslutning på syd-siden — det må være en odde!
Straks får jeg se mer lann et stykke nordover; men der slutter
det også bratt av; det hele ser ut som en ø. Det er en sne-flekk
på mitten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
