Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krigspolitikerne
Aftenposten har spurt seks toppolitikere om de er villige til å gi grønt lys for å
«la norske soldater dø for Bosnia». Fem av dem, inkludert SVs Paul Chaffey, skal i
følge avisa ha svart et relativt klart ja, med visse forbehold. Nå er det i seg sjøl nokså
enestående at politikerne svarer et relativt klart ja til noe som helst, så da skjønner
man at dette må være noe de brenner for. Et vanlig politikertriks er å nekte å svare på
hypotetiske spørsmål. Det har de fem ikke benyttet seg av her. Men så er det heller
ikke så veldig hypotetisk lenger. En storkrig på Balkan, der også norske soldater blir
drept, kan være nærmere enn de fleste av oss liker å tenke på. Når de første norske
guttene (og jentene(?)) kommer hjem i plastsekker bør vi da minnes de fem som har
vist en slik vilje til å ofre landsmenns liv De fem var Chaffey (SV), Fr. Fr. Gundersen
(FrP), Bondevik (KrF), Kullmann Five (H) og Skaug (A). Den mest forbeholdne var
Lahnstein (Sp).
Riktignok tar de fem folkets kårne noen forbehold. De snakker om å beskytte
hjelpesendinger og om fredsskapende operasjoner i FN-regi. Men ingen bør la seg
føre bak lyset av dette. Det handler om krig. Det handler om noe som i verste fall kan
utvikle seg til en europeisk storkrig og der det er ingen gitt å spå utfallet eller omfanget
på tapstallene.
Ethvert oppegående menneske må gråte i fortvilelse over de uhyrlighetene som
begås mot uskyldige mennesker, ikke minst mot kvinner og barn, i det tidligere
Jugoslavia. Det føles fattigslig at vi ikke kan gjøre noe særlig annet enn å sende
nødhjelp. Dette kan skape et ønske om å gjøre noe aktivt. Det har da også vært en del
av de kretsene som tradisjonelt har vært minst villige til å rasle med sablene, som har
tatt til orde for fredsskapende FN-intervensjon. Men fortvilelse og sinne er ikke
noen god erstatning for tenkning. Krig er krig. FN-styrker som blir en part i denne
krigen, vil også komme til å drepe uskyldige. Og krigen har sin egen logikk og
dynamikk, som dette århundret har gitt oss så mange eksempler på.
Hva tenker de fem stortingspolitikerne på å oppnå med sin vilje til å ofre norske
soldaters liv? Skal de jage ut serberne fra deres områder i Bosnia? Skal de jage ut
Kroatene fra deres sjølerklærte kroatiske stat på bosnisk territorium? Skal de dra i
krigen mot Serbia? Balkan er et lappeteppe av ytterst kompliserte historiske, kulturelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
