Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KRIG I VÅR TID
(Klassekampen 17. april 1999)
«Da Berlinmuren brast natta til 10. november 1989, var det Jaltaavtalen som ble
revet ned, for seinere å bli solgt bitvis med graffiti på av fortausselgerne ved
Brandenburger-porten.» «Og det er ikke bare Jalta som ligger der i murpussen etter
Berlinmuren. I ruinene av det Jugoslavia som ikke lenger finnes, ligger også en betydelig
del av resultatene av den forrige imperialistiske krigen i Europa.»
Dette skreiv jeg i 1992 i ei lita bok med tittelen «Vargtid - eller myten om en
fredelig verdensorden». Det som lå meg på hjertet da jeg skreiv den boka var å
advare mot de enorme illusjonene som var bygd opp omkring det store og fredelige
internasjonale samarbeidet som skulle vokse fram på ruinene av den kalde krigen.
Mitt syn stod i skarp motsetning til det offisielle synet og den dominerende holdninga
i de fleste store mediene. Slik jeg så det betydde ikke Sovjetunionens og Jugoslavias
sammenbrudd innledninga til en periode med fred og samarbeid, men innledninga til
en periode med krig og ustabilitet.
Er det noe som står skrevet i ildskrift i det siste århundrets historie er at
imperialismen ikke tåler «tomrom» i hegemonisystemet.
Den første verdenskrigen brøt ikke ut på grunn av at erkehertug Ferdinand,
tronarving i Østerrike-Ungarn ble drept. Men da Østerrike gikk til krig mot Serbia
som straff for dette attentatet, ble det for mye for Russland. Landet mobiliserte, noe
som ga Tyskland et påskudd til å erklære krig mot Russland. For alle de europeiske
stormaktene var maktbalansen på Balkan et så delikat spørsmål at de raskt ble trukket
inn i storkrigen på bakgrunn av en lokal krig. Versaillesfreden var ikke noe annet enn
seierherrenes deling av verden mellom seg. Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning. Da
det osmanske riket, som hadde holdt hele Tyrkia, store deler av Balkan, Egypt og
Midtøsten, falt sammen før og under 1. verdenskrig, rykket andre makter inn for å
fylle tomrommet. Storbritannia tok for eksempel Egypt og Palestina. Frankrike tok
Syria og Balkan ble delt opp i sjølstendige stater. Jugoslavia ble opprettet som et
kompromiss mellom maktblokkene.
Seierherrenes arroganse under oppgjøret etter første verdenskrig bidro til å
legge mye av fundamentet til den neste. Taperen Tyskland ble både vanæret og ilagt
uhyggelige byrder i form av krigserstatninger. Dette ga i neste omgang Hitler et
grunnlag for å mobilisere på såret nasjonalfølelse og en høyst reell fattigdom. Krigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
