Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
243 FAST I ISEN. BJØRNE-J AKTER
Ellers drev jeg nu forskjellige slags unnersøkelser og studier, efter
som leiligheten bød sig. Isen og dens forskjellige former ga jo f.eks.
materiale nok til „funderinger".
Noe som særlig slo mig som merkelig, var at overflaten av de
store flakene av denne svære isen ikke var helt ren og hvit, men
gjerne hadde en skidden grå-aktig, eller helst brun-aktig farve.
Hvordan kunde dette forklares? Var det støv? Men de ferreste
av disse flakene kunde ha vært så nær snebare kyster at det derfra
var blåst støv ut på dem.
Skulde det heller være at det overalt, selv over Is-havet, er
støv i luften, og at det blir ført ned på isen med hvert sne-fall.
Eftersom sneen smelter om sommeren kan det så bli samlet til et
tynt lag på isens overflate.
Jeg ble helst stående ved den forklaringen. Men på noen steder
hadde dette støvet samlet sig til små klatter med slam, som ved å
opsuge sol-varmen med sin mørke farve, hadde smeltet sig ned i
fordypninger eller ofte runne huller i isen. Når jeg samlet dette
slammet op i hånnen, syntes det mig som det hadde en lukt av
organiske bestanddele, og jeg tenkte mig derfor at det for en hel
del også bestod av små planter som kanskje vokste på isen; de
kunde være alger lik dem jeg hadde funnet på isens unnerside1.
Det var først en del år senere at jeg fikk noen prøver jeg da
tok (1888), unnerkastet en sakkyndig mikroskopisk unnersøkelse,
som ble utført av prof. A. E. Tørnebohm i Stockholm2. Det viste
sig da at is-overflatens skidne farve virkelig for en stor del skylles
støv av ytterst små fine mineral-korn av forskjellig slags, som helst
må være kommet fra luften med den fallende sne, og som mest
sansynlig stammer fra lannene runt Polarhavet, kanskje for en stor
del fra Sibirien. Der var også små organiske partikler, mest fine
plantedeler av moser, som syntes å måtte stamme fra en humus-rik
jordbunn, og følgelig også måtte være fra lann.
Men desuten fant Tørnebohm i prøvene mange skaller av små
mikroskopiske kisel-alger (diatoméer). De ble unnersøkt av professor
P. T. Cleve i Upsala, og viste sig å være av særlig interesse; for
1 Se F. Nansen: Om drivisen, dens dannelse og grustransport. „Naturen"
1887 (Bergen)
9 Se H. Mohn und F. Nansen: Wissenschaftliche Ergebnisse von Dr. F. Nansens
Durchquerung von Grønland 1888. „Petermanns Mitteilungen", Ergänzungsheft
No. 105, 1892, se s. 101 f. og s. 104 f.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
