- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
221

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ISBJØRNEN

221

for østkysten av Grønland, liksom i Pol-havet nord for de
Nysibiriske Øer og vestover, og ved Franz Josefs Land, der er den lite
sky, og som oftest vil særlig hann-bjørnene komme like på, så
snart de får se eller får vær av mennesker. I de fleste tilfeller er
det kanskje ikke netop hensikten å angripe, selv om den lukter at
det er varmt kjøtt; det er helst mer av nysgjerrighet; den vil
unner-søke hvad dette vesen kan være, og kommer langsomt lunkende og
glaner, og værer; efter en stunn går den så kanskje sin vei igjen,
hvis den ikke blir skutt.

Men adskillige ganger har jeg likevel ikke kunnet være i tvil om
at den kom i den bestemte hensikt å slå til. Flere av de bjørnene
vi skjøt her på isen utenfor Grønland, kom snikende in på os som
en katt på sit bytte, og to ganger senere i livet har jeg oplevet at
den virkelig angrep. Den ene gangen var ombord i „Fram"
vinteren 1894, da den i mørke satte på Peder Hendriksen på isen og
bet ham i hoften, og han slo den i hodet med en løkt, uten at det
skjedde noe videre. Andre gangen var da min kamerat Johansen
ble slått ned av en bjørn som hadde lurt sig in på os bakfra. Men
den gikk fra ham og på hunnene uten å bite ham. I det siste
tilfelle var det en binne som hadde to store unger med sig, og som
vel gikk på os fordi den var sulten.

På andre polar-ekspedisjoner har det hent flere ganger at folk
er blit angrepet av bjørn på isen, uten at bjørnen har vært angrepet
eller skadd.

På den tyske ekspedisjon til østkystenav Grønland i 1869—1870
hente det to ganger at mennene ble angrepet av bjørn. En gang
ble en av videnskaps-mennene, Børgen, endog slept avsted et lengere
stykke. Det var i vinternatten, han hadde vært ute for å avlese
termometrene, som var opstillet et stykke fra skibet inne ved lann,
og var netop på hjemveien, da han hørte noe tusle bak sig. Han
vente sig og sto likeoverfor en bjørn. Det var ikke tid til å spenne
hanen på bøssen som han hadde med sig, og han forsøkte da å
skremme bjørnen ved å sette blenn-lanternen op i ansiktet på den,
men uten å ta notis av det rente dyret Børgen overenne, bet ham
et par ganger i hodet og slepte ham med sig. Hans nødrop ble
hørt ombord, og kameratene ilte til. Ved skremme-skuddene slåp
dyret taket, og fjernet sig et par skritt, men vente igjen tilbake og
slepte ham videre i galopp bortover den ujevne isen. Endelig slapp
den ham og tok for alvor flukten. Børgen var slemt såret, men han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free