Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
189 PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS
Håkjerringens kjøtt er ganske hvitt og ser lekkert ut, men blir
ikke spist som regel; det påstås å være usunt, og skal inneholle
urinsyre. Jeg har ikke forsøkt det; men det er mig fortalt, at når
det blir tørret eller får ligge en stunn, er det mer brukbart.
Om formiddagen den 5. juni (0° C., middels sterk vinn fra NO)
var jeg en tur på isen og skjøt noen Grønlands-måker („hvitvingete
måker") som det her sås en del av. Denne måken, som i utseende
og farve ligner aldeles blåmåken eller „borgemester-måken" (Larus
glaucus), bare at den er noe mindre av størrelse, opfattes gjerne som
en egen art kallt Larus leucopterus. Jeg kunde ikke overbevise mig
om denne arts-forskjellen, og det så ut for mig som om denne mindre
formen kunde være bare en varietet av Larus glaucus. Men det er
jo tenkelig at det ved nærmere undersøkelse kan vise sig virkelig å
være forskjeller i den anatomiske bygning som berettiger den mindre
form til sit eget arts-navn. Den er almindelig på Grønlands
vestkyst. På denne reisen i 1882 la jeg bare merke til den heri
Dan-mark-stredet. Jeg mente å kunne kjenne den på avstann på at den
hadde ikke så langsomme og verdig svevende bevegelser som den
store blåmåken, og kanskje heller ikke en så lang klagende fløite-tone.
Mens vi lå fast her, ble også tiden nyttet til å fyllle vann på
tankene.
Det er ikke vanskelig om drikkevannet i drivisen om sommeren.
Ved at sneen og den øverste delen av isen smelter, blir det store
dammer på flakene; og det er så lite salt i dette vannet at det
smaker helt ferskt (se kap. II side 25). Folkene stiller sig i rekke fra
slik en dam til skibet, og så vandrer spannene fra hånn til hånn
mellem dammen og vanntanken ombord.
Tirsdag 6. juni (obs. 65° 4’ n. br., 30° V v. 1., 1° C. i luften,
middels sterk vinn fra NNO) kom vi igjen ut av isen, og seilte både
den og neste dagen langs iskanten med stadig utkikk efter sel, men
uten å finne noe.
Om igjen har vi den samme erfaringen. Inne i isen var vannet
kallt, unner 0° C., mellem flakene; men straks vi er utenfor
iskanten blir det merkelig varmt. Kl. 4 eftm. 7. juni hadde vi 5,4° C.
i overflaten og kl. 8 om kveilen 5,7° C. I luften var det 1° C.
Så torsdag 8. juni (omtrent 65° 30’ n. br., 30° v. 1., 0.ü C., vinn
NO) ble det opdaget sel et stykke inne i isen, og vi satte kurs in
igjennem. Endelig ble det purret ut til „båt-fall", og nu ble det liv
ombord igjen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
