Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174
KLAPMYTSEN
Nu var det slutt med klapmytsens fredelige liv i dette strøk.
Hvert år kom det flere og flere norske fangst-dampere dit i mai og
juni, efter at de var færdig med fangsten av sale-sel i Jan Mayen
havet, og store fangster av klapmyts ble da tatt. Det kunde være i
begynnelsen en fjorten femten norske skuter samlet i denne
fangsten, og alle med damp, og omkring slutten av otti-årene endog over
tyve; dertil kom i noen år flere engelske skuter.
De første årene efter 1876 var klapmytsen meget spak og lett å
fange; ja ofte behøvde man ikke engang skyte den, men kunde slå
den med sel-hakkene, så at på enkelte skuter fikk folkene ikke
engang rifler med i båten, men bare sel-hakker, når selen var på det
spakeste i hår-fellingen.
Men snart ble selen skyere, og efter få år var det ikke mange
klapmytsene en kunde få slått med hakke; de måtte skytes, ofte på
lange holl.
Merkelig nok var det ikke bare de gamle selene som ble så sky,
men da vi kom dit i 1882, altså bare seks år efter at fangsten var
begynt, var også ungene så vare, at det som regel ikke var å tenke
på å komme in på flaket til dem, de måtte gjerne skytes på
ganske langt holl.
Hvordan også de kan ha forandret natur på så kort tid, synes
vanskelig å fatte, hvis de da virkelig har det.
Det er jo tenkelig, at det var ikke så meget ungene som var så
spake de første årene, men helst de gamle, som unner selve
hårfellingen nødig vilde gå i vannet, og som, da de ikke kjente til noen
fare, ble liggende rolig på flakene, når båtene med disse nye,
tobenede vesener nærmet sig. Ble de gamle liggende i ro, fulgte
selvsagt også de unge eksemplet.
Men snart skulde de gamle lære hvad det hadde på sig, og når
noen gikk i vannet, fulgte gjerne de andre, både gamle og unge,
efter.
I den første tid ble det gjort gode fangster hvert år, gjerne flere
tusen, op til tre og fire tusen, klapmyts på hver skute, og
sansyn-ligvis ble det vel tilsammen tatt minst tredve til førti tusen
klapmyts om året.
Men efter mitten av otti-årene ble det meget mindre å få av den.
Dette skyldtes, dels at det var mindre sel å finne på isen; det er
vel ikke urimelig at den var avtatt en god del i antall efter den
rovfangst som da var drevet på den i ti år. Men desuten synes isfor-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
