- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
94

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

94 HVOR KAN UNGFANGSTEN VÆRE ?

med det andre skulderblad og sveiv; og så er flåningen ferdig, og
skinnet bringes i båten og fraktes ombord.

Snart ble det nu flere klapmyts, fire unger, to hanner med hette,
og en hunn med melk i brystene. Ungene hadde navle-strengen
ute, og kunde visst ikke være over 8 dager gamle.

To av dem som jeg målte, var 1,10 og 1,12 meter lange. Den
ene voksne hannen var 2,14 m. fra snute til hale-spiss.

Blod-temperaturen var 36,8° C. (ukorrigert)1, altså meget nær
det samme som hos mennesket. Ved en senere leilighet (17. april)
målte jeg også blod-temperaturen hos en nyskutt klapmyts-hann og
fant 37,39° C. (ukorrigert), altså noe høiere.

Om kveilen var vi ute i is-kanten, og satte kursen sydvestover
langs den, da vi fant at det ikke nu kunde være noe mer å vente
lengere nordøstover.

Den 11. april (obs. 72° 14’ n., 9° 45’ ø., —5° C., vinn NNV)
hollt vi fremdeles sydvestover langs is-kanten, og forsøkte flere ganger
å stikke in i isen, men den var tett. Til-slutt er vi kommet så langt
sydvestover, at det ikke kan være noe å vente der heller, og is-kanten
ser ut til å fortsette i samme retningen.

Kapteinen begynner nu å tvile sterkt på om det kan være verd
tiden å ligge her og bruke op kull med å lete efter ungene lenger;
de er naturligvis „høstet" for lenge siden.

Men det vilde nu også være rart å seile avsted på klapmytsen
unner Grønland, og ikke vite om ungene er tatt eller ikke.

Han bestemmer sig til å krysse for seil tilbake østover allikevel;
vi fikk spare mest mulig på kullene.

Dette med kullene er ellers den stadige sorgen. En har jo bare
et visst kvantum med sig, som skal strekke til for hele reisen. De
må ikke brukes i utide, det gjeller å spare det en kan, så en kan
ha nok når en kommer i fangst; men det gjeller også å bruke dem
der det kan være noe å vinne ved å komme frem.

Om kveilen tok vi en klapmyts-hann. Den var 2,39 meter fra
snute til hale-spiss. Det er sandelig et stort dyr. I maven fant
jeg bl. a. ben av en større fisk. Jeg kunde ikke bestemme fiskens
art; men det er ialfall sikkert tegn på at det fins fisk i sjøen her.

I et par dager hollt vi det nu kryssende langs is-kanten østover
og nordover, med nordvestlig og nordlig vinn.

1 Desverre hadde jeg ikke fått termometret korrigert; men det var fra
Kristiania Universitet Zootomiske Institut, og skulde være et godt termometer.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free