Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9 MOT NORD
levet det samme liv i den samme kamp med dette urmaktenes
vel-dige, vekslende spill, og har bygget vort folks livs-rett.
Men havet — like utilnærmelig for mot som for feighet — bølger
sin evige rytme gjennem tider som gikk, og tider som kommer —
intil alt vann engang, om tusen millioner år, stivner i den evige
kullen.
*
Ut på kveilen tok kulingen til, og slo om til vest — sjøen vokste.
Svart natt omkring. Ut av mørket kom fresende mot os til
lovart de hvite kammene av sjøene som steg, brøt, og med
tordnende brøl veltet de in over rekken — morill-fossen gnistret
bortefter dekket, og sjø-sprøiten for i været som en sprut av gnister,
mens vi sopte ivei in i det svarte ukjente.
Som vi sto atter på halvdekket, ropte kapteinen ved siden av
mig: „Pass op!"
Jeg skimtet noe mørkt over mig til lovart, og fikk netop klemt
mig fast i mesan-vantet, da en sjø brøt inover, og løftet os klar av
dekket, så vi hang efter armene ut fra vantet.
Det fosset videre in over skylight og ror-menn.
Kapteinen fikk brølt: „Slipp roret!" da ror-mannen, som sto i
le, gjorde et sprang ut i le båt som hang i davitene, mens lo
rormann klorte sig fast som best han kunde, og rattet snurret
hvinende runt.
Hadde han prøvd å holle det, kunde han blit slått i dekket som
en kjøtt-klump. — Heldig var det også for ham i le at sjøen, som
fyllte båten, ikke tok den med sig.
Da kapteinen ga vont av sig for slikt uvett, flirte han bare.
For det unge, uerfarne sinn var det en ny side av tilværelsen.
De farende slekters liv fra vikingen til vor tids sjømenn og
fangstmenn. — Leende våge-mot gjennem storm og brott.
Femte dagen (15. mars) var det fremdeles stiv kuling med stadig
vann over forut og mitt-skibs, men atter på halvdekket kunde en
holle sig noenlunde tørr.
Jeg står og ser utover den vuggende sletten med den endeløse
rekken av jagende skum-hester med flyvende hvit man, og følger
de evindelige bølge-ryggene som kommer rullende langt der vestfra,
stiger, topper, bryter i hvit kam, siger ned, stiger igjen, utrettelig
og uten stans, — og så hvelver in over lo rekke, og skyller i grønn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0015.html
