- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
101

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

men naar han saa kom til hende igjen, var hun borte. —
— — Det tørre ansigtet stod saa skarpt frem.

Louis derimot sat fangen. Han saa ut som en

der staar foran en stor skat som han ikke tør ta op.

Robert Nelson lot ikke til at ha mere at sige.

Han røkte i taushet.––––––-Pausen blev lang. Det

blev Lizzie som først brøt den.

“Well,” kom det varsomt fra hende, hun saa ikke op,
“er det det derre landet du sælger heromkring?”

Robert Nelson studset ved spørsmaalet og saa forskende
paa hende.

“Well, mother, you are certainly not a foolish woman,

whatever else you might be!”––––––––-Og saa begyndte

han atter at snakke, rolig og overbevisende: —

Nei, han solgte ikke akkurat. — Forresten kunde

det vel kaldes salg ogsaa. Ja, det blev vel det paa

en maate.––––––-Det vilde jo være en let sak for ham

og Jim at gaa til et av de store selskaper og vise dem hvad
de hadde fundet, og saa faa et slikt seiskap til at ta sig av

saken. Men saa var der den slemme hake ved den

affære, at i et saadant stort syndikat, der vilde saadanne
smaakarer som han og Jim omsider bli drevet ut — just
simply froze out —, selv om de hadde stock for 100,000
hver. Det hadde altid gaat slik. — Det blev vel altid slik.

Alle store syndikater og stock-kompanier faldt tilsidst

helt og holdent i storkapitalens hænder. Tilsidst var

det bare direktørene som baade raadde og aatte!–––––––––

Gik de til nogen av landets store finansmænd og la saken

i deres hænder, vilde akkurat det samme hænde.–––––––––-

Akkurat!

Derpaa gav han sig til at fortælle de store
korporationers historie.––––––Han nævnte navn og tal og

værdier i det uendelige, men saa rolig og overbevisende og
akkurat paa en prik. — Han snublet aldrig paa et navn
eller et tal. Det hørtes ut som om manden hele sit liv

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free