- Project Runeberg -  Raskolnikow /
614

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

614

syneladende var saa glædestraalende og venligt, at
han selv vilde ha følt sig forundret over det, om han
havde kunnet se sig selv. Det hænder, at et
menneske føler sig forfærdelig angst i en røvers nærværelse;
men blir kniven sat ham for struben, er det dermed
ofte forbi med angsten. Raskolnikow satte sig tvers
overfor Porphyrius og betragtede ham tilsyneladende
frimodig. Porphyrius kneb øjnene sammen og tændte
sin cigaret.

»Naa, saa tal da, tal!« var DAR tanke, som holdt
paa at bane sig vei fra Raskolnikows ande —-Snaåa,
hvad er det, du venter paa, hvorfor taler du/ikke ?«

TE

»Ja, der har vi nu f. eks. disse cigaretter«,
begyndte endelig Porphyrius efter at ha faaet ild og
pustet ud en smule; — »de er bare til den reneste
skade og fordærvelse, og alligevel kan jeg ikke la
være! Jeg føler, det river i halsen paa mig, og
besværligt aandedræt har jeg ogsaa. Jeg er virkelig
ængstelig maa De vide; nu ganske nylig var jeg hos
B....; han undersøger hver enkelt patient i det
mindste en halv time, og da han endelig tog mig i
øiesyn, lo han ligefrem, bankede og lyttede, — og iblandt
andet sa han derpaa: Tobak duer ikke for Dem, De
har en udvidelse i lungen. — Ja, men hvorledes
vænne mig af med det? Hvilken erstatning vil man
saa by” mig. Jeg drikker desværre ikke, Ja desværre
he, he, he — desværre over, at .man ikke drikker |!
Ja, alting er relativt, Rodion Romanytsch, alting er
relativt!«

»Hvad skal nu dette bety’ igjen? Begynder han
nu atter om igjen med sin receptmæssige rutine ?«
tænkte Raskolnikow og følte sig vammel. Hele
scenen fra sidst stod pludselig for ham igjen, og samme

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0616.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free