- Project Runeberg -  Raskolnikow /
597

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

597

solens glød, i dalen Daghestan . ...« —- Husker du,
Poletschka, husker du? . .. Din far sang den
bestandig . ... ligefra vi endnu bare var forlovede. Aa,
hvilke dage! . . . Det skulde vi synge!. Naaja,
hvordan var det’saa! .. Nu har jeg rent glemt.
kjære, sæt mig paa det da! .….…. hvordan var det
nu?«x — Hun var i stærk ophidselse og forsøgte at
reise sig op. Endelig begyndte hun med hæs, brudt
stemme, skrigende og idet hun mistede pusten for
hvert ord:

»I middagssolens glød, i dalen Daghestan
Med hjertet tungt som bly... .«

»Excellens!« stønnede hun pludselig igjen, med
hjerteskjærende stemme og badet i taarer: — »beskyt
"de faderløse! Glem ikke, at Semjon Sacharytsch var
Deres ven! ... Man kan trygt sige aristokratiske
.….…. Aa! —« hun får pludselig sammen, kom atter til
sig selv og saa sig forskrækket om, men gjenkjendte
straks Sonja. — »Sonja, Sonja!« . .. sa hun sagte
og venlig, ligesom forundret over at skulle se hende
her: »Kjære Sonja, er du ogsaa her?« ...

Man rettede hende atter op.

»Nok EKS MIn tid er omme: 2. eovvel du
ynkværdige! .……. + Hesten er jaget tildøde!
skjændigen jaget tildøde!« skreg hun fortvilet og med
indædt had og faldt med hodet tilbage paa puden.

Hun havde atter tabt bevidstheden, men denne
sidste gang bare for et øjeblik. Det voksblege,
fortrukne ansigt la sig bagover med aaben mund; hun
strakte benene EA gar fra sig, pustede dybt ud
— og var død.

Sonja faldt ned ved siden af liget, omfavnede
hende og blev liggende saaledes med hodet lænet op
til den fortørkede barm. Poletschka slog armene
omkring moderens ben, kyssede dem og græd høit.
" Kolja og ALydia, der endnu ikke kunde forstaa, hvad

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0599.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free