- Project Runeberg -  Raskolnikow /
516

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

516

atter nøden ind, trangen til et stykke brød bare; sligt
er dog det rene vanvid! Derfor maa ogsaa, efter min
anskuelse, subskriptionen arrangeres saaledes, at den
ulykkelige enke saa at sige ingenting erfarer om
pengene, men bare De. Har jeg ikke ret?«.

»Jeg ved ikke. Det er bare idag, hun er saa

. det forekommer bare engang i livet... .. det
laa hende saa meget paa hjerte at feire mindet om

den afdøde, at vise ham den ære . ... ellers er hun

meget fornuftig og flink. Som De ønsker forresten

. Jeg vil være Dem meget, meget ....og alle

Kl de END Gud evil sas ho gnde faderløse HR

Sonja kunde ikke tale tilende og begyndte at.

græde.

»Naa, godt; overvei altsaa dette med Dem selv;

men modtag nu her for det første for Deres paarø-

rende en sum af mig personlig, der svarer til mine

formuesforhold. Jeg ønsker indtrængende, at mit navn

ikke maa bli nævnt i denne forbindelse. Her . .…..

da jeg saa at sige ogsaa har egne bekymringer, er jeg

ikke istand til at række Dem mer«.
Og dermed rakte Peter Petrowitsch en
tirubelseddel, som han omhyggelig havde foldet ud, frem mod

Sonja. Sonja tog den, blev rød, sprang op, mumlede

noget og Skyndte sig med at si farvel. Peter
Petrowitsch fulgte hende paa det høitideligste helt til døren.

Endelig kunde hun i stærkt oprør smyge ud gjennem

døren ’og yderst forvirret vende tilbage til Katerina
Twanowna.

Under hele denne scene havde Andrej Semjono-

witsch dels staaet ved vinduet, var dels slentret op og

ned for ikke at afbryde samtalen; men da Sonja var
gaat sin vei, traadte han pludselig hen til Peter

Petrowitsch og rakte ham højtideligt haanden:

»Jeg har hørt alt og seet alt«, såa han med sær

deles vægt paa »seet«. Det er ædelt, det vil sige

humant! De vilde undvige taknemmelighedsytringer,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0518.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free