- Project Runeberg -  Raskolnikow /
480

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

480

Porhhyrius Petrowitsch, udtal Dem positivt og
afgjørende, — og det straksl«

»Herregud, hvad det er for en plage med Dem,
en sand plage!« raabte Porphyrius, men var samtidig
saa munter og viste et inderlig indfult og alt andet
end bekymret ansigtsudtryk. »Hvorfor skal De nu
endelig vide det da? Hvorfor er det egentlig, De vil
vide saameget? — man har jo i ingensomhelst
henseende foruroliget Dem! De er jo fuldstændig som
et barn, som’ absolut skal og maa lege med ilden.
Hvorfor føler De Dem saa urolig da? Hvorfor er

De saa paatrængendo? . . he?«

»Skal jeg atter gjenta det for: Dem«,. raabte "
Raskolnikow rasende, — »at jeg holder det ikke
mere ud?« !

»Hvilket? Hvad? Hvad er det, De ikke mere
holder ud?- Uvisheden?«x — afbrød Porphyrius ham. …

»Forhaan mig ikke! De maa ikke! ... Jeg"
siger Dem, jeg taaler det ikke . ... Jeg vil ikke
.taale det!- Hører De! Hører De!« — - raabte han og
slog atter næven i bordet. É:

»Saa, saa, rolig! rolig bare! Man hører jo 6alkne
Jeg siger Dem det alvorlig, tag Dem ivare, jeg spøger
ikke!« sa Porphyrius hviskende, men nu var der ikke
mere det forrige, kvindeagtig-godmodige og ængstelige
udtryk i hans ansigt; tvertimod, nu befalte han, strængt,
med rynkede øjenbryn, og feiede bort med et eneste
strøg ethvert spor af hemmeligheder og tvetydigheder.
Raskolnikow var forbløffet og adlød besynderlig nok
atter igjen befalingen om at sænke stemmen, uagtet
hans raseri havde naaet sit toppunkt.

»Jeg lar mig ikke pine længere«, — hviskede
han nu som tidligere; — han havde øieblikkelig den
smerte og det had tiltrods, som herved kogte op i
ham, indseet, at han ikke skulde kunne modsætte sig
denne befaling, og dette gjorde ham bare saameget
mere rasende. — »Årrester mig, underkast mig forhør,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0482.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free