- Project Runeberg -  Raskolnikow /
107

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

107

imidlertid ikke svar paa dette spørgsmaal og begyndte
at lytte ved døren til gamla; — derinde herskede
.dødsstilhed. Saa lyttede han endnu engang nedover
trappen, lyttede længe og opmærksomt. . . . Saa
kikkede han sig en sidstegang om, tog sig sammen,
befølte endnu engang øksen i stroppen. %»Tro, om jeg
er svært bleg?« tænkte han endnu, »eller i stærkt

sindsoprør? Hun er mistroisk. . . . Om jeg heller .
skulde vente et øieblik .... til den stærke hjerte-…
klap havde lagt sig? ....« i

Men hjertet vilde ikke bli roligere; tvertimod
det dunkede stærkere, stadig stærkere! ... Han holdt
det ikke ud mere, strakte haanden ud efter
klokkesnoren og ringede. Efter omkring et halvt minut
ringede han endnu engang, stærkere.

Intet svar. Gamla var naturligvis hjemme, men
hun er mistroisk af sig og alene; han kjendte
temmelig godt til hendes vaner . . .. og la endnu engang
øret haardt ind til døren. Om det nu var, fordi hans
sanser var i den grad skjærpede (det var ellers
vanskeligt at antage) eller om han virkelig hørte noget,
han trodde ialfald at kunne adskille en forsigtig
famlen med haanden paa dørklinken og en kjole, som
raslede. Der maatte aldeles sikkert befinde sig en
anden lige tæt bag døren, nogen der hemmelig stod
og lyttede indenfra, ligesom han iudenfra og, som det
lod til, ligeledes med øret ind mod døren.

" Han rørte med hensigt paa sig og brummede
høit, for at man ikke skulde tro, at han gjemte sig.
Saa ringede han endnu en tredie gang, men roligt
og uden spor af utaalmodighed. Da han senere tænkte
. paa dette, borede dette minut sig nøjagtigt og
uforglemmeligt ind i hans hukommelse; han kunde ikke fatte,
hvorfra han havde hentet denne indfulhed, saameget
mere ’som hans forstand med mellemrum ligesom var
tilsløret . ... sit legeme neppe følte han engang .

Et øjeblik efter hørte han krogen bli tat af døren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free