- Project Runeberg -  Om Poncelet's Betydning for Geometrien. Et Bidrag til de moderngeometriske Ideers Udviklingshistorie /
17

(1878) [MARC] [MARC] Author: Elling Holst With: Sophus Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - II. Efter Renaissancen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

illustration placeholder


Dette Princip fulgte han ved Beviset for den efter ham opkaldte
Sætning: Naar to Triangler have sine Spidser to og to paa tre
rette Linjer gjennem samme Punkt, skjære deres Sider hinanden to
og to i tre Punkter paa samme rette Linje
. Tænker man sig
nemlig de to Triangler i forskjellige Planer, er Sætningen
selvindlysende. Hvad der kan gjøres ud af dette Princip, har Monge og
Poncelet vist. Brianchon og navnlig Steiner[1] har lagt den
Desargue’ske Sats til Grund for de smukkeste Udviklinger; men ialfald
Steiner synes at have opdaget den selv.

Pascal, et af de mærkeligste Genier, den nyere Tid har havt
at opvise, behandlede ogsaa med Held sin Lærer Desargues’s
geometriske Ideer.[2] Blandt de Vidnesbyrd, han efterlod sig om en
gjennemtrængende Aand, er hans Opdagelse af Hexagrammum
mysticum
den, der paa vort Omraade har gjort hans Navn mest
berømt; men den udgjorde vistnok kun en liden Del af hans
Opdagelser.

Der hviler en besynderlig Glemslens Skjæbne over disse store
Fremskridt. Hvad Datidens største Mænd, en Descartes, en Leibnitz
beundrede i de mest rosende Udtryk, gik paa det nærmeste totalt
tabt. Pascals Keglesnitstheorie, et Værk, hvori han skal have
udviklet ikke mindre end 400 Sætninger fra et eneste generelt
Udgangspunkt,[3] udkom ikke; hans lille „Essais pour les coniques“,
som blev trykt 1640, gik tabt for Videnskaben i over et
Aarhundrede; og den samme Glemsel rammede efterhaanden Desargues.
Kun etpar Epigoner betraadte den samme Vei, og deres Lovtaler


[1] 5
[2] 6
[3] 7

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:27:48 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/poncelet/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free