- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
813

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Viekes.
813
Viétat.
Vidat, -Saka, 5. = vidag.
Vidje, 5. catena, imprimis ex onchako,
&}æbe, ifær af Messing, Kjetting.
Vidka, vidkaga, s. scalprum, Stavejern, Skavl, j
men ftørre end skuoppa.
Vi3ardet, v. n. — vicardet.
Vi33at, vi33am, vi33ajim, v. n. 1) ringi,
grine, vise Tcender. 2) emergere, apparere,
titte frem, vise sig. I
Vi33atet, v. fad. (visjat) bringe til at vise
Tcender, til at tomme f’.em.
Vi33el, adj. Sy. vanus, inanis, forfængelig,
unyttig.
Viedna, viena, 5. nervorum cum dolore di
stentio, cum lahme v. tensione attriti sunt,
«2mhed i ©enerne efter tungt Arbeide eller
efter at have forstrukket dem, Krampe; viedna
suodna, en üben Sene i Knceleden,
Viednadet, v. a. (viedna) extorqiiere, luxare
(nervum), forstrcekke (en Sene)
Viednalet, v. dem. (viednat) forstrcekkes lidt.
Viednat, vienam, v. n. (viedna) extorquere
(viervwm), forftrælle (en Sene).
Viedne, adj. vidnis — viednel.
Viednel, adj. vedf. -Hs, (viednat) som let
foistrcekkes og bliver øm.
Viedka, s. — vidka.
Vie3estet, v. a. — viessot.
Vie33ot, vie3om, v. a. tenendo laborare, an
strenge sig (mcd at holde fast i noget), bruge
fine Krcefter tildet yderste (— raScat).
Viegadet, v. a. 1) hente’ nu og da.
2) føge at hente.
VieSakættai, 1) car. verb. (vieggat) uden at
hente. 2) adj. vedf. -kættes, uafhentet.
VieSaldet, v. cont. (vieggat) hente og atter
hente, idelig hente.
Viezastet, v. dem. hente forn fnareft.
-stästet, v. dem. id.
ViezataUat, -talarn, v. n. (vieggat) blive
Rentet.
Viezatatte, adj. som kan l)ente§,
er mulig at hente, er vcerd at hente.
Viezatet, v. fad. (vieggat) 1) lade hente.
2) kunne hentes.
VieSSaå, -SSaca, 5. dem. (viegse) en Üben
En, som l)enter noget; öacce-viessas, en
liden Vandhenter.
VieSSat, viegam, v. a. arcessere, hente; girje
læ vi33ujuvvum, Brevet er hentet.
Viegge, s. pers. (viezzay @n, som jenter; de
boatta girjid viegge, ber kommer han, som
stal hente Brevene.
Viefsaset, adv. (vievses) fortiter, stcerkt, kraf
tigt.
Vieggasattet, v. fad. (vieggaset) bringe til
at snuble (— guossalattet).
Vieggaset, v. n. titubare, snuble (— guossat).
Vieggo, adj. vedf. vieggos, diibius, tvivl
raabig, et vis paa, hvad man stal gjøre.
Vieggodakkes, -dakkas, adj. (vieggot) —
vieggolaa. -dakkésvuotta, s. id.
Vieggolas, adj. (vieggot) dubius, incertus,
tvivlraadig. -vuotta, 5. id.
Vieggot, v. n. diibitare, liaesitare, Ⱦre tvivl
raadig.
Vieggotet, v. fad. (vieggot) gjøre tmolraabtg.
Viega, adv. cursim, curricido, labende ; bodi
viega, han lom løbenbe; mon mannim ovta
viega ruoktot, jeg drog i et LB tilbage.
Viegadet, v. cont. (viekkat) holde paa at tøbe,
lobe hid og did; manak viegadek siljost,
33ørnene løbe paa Tunet; Fo naittalim, de
son viegadægje manna juo læi, da jeg
giftebe mig, kunde han allerede løbe.
Viegalmas, -masa, s. cursus, Mains, fuga,
Søben, Menden af Folk; viegalmassi sattet
olbmuid, bringe Folk til at rende, paa Flugt:
viegalmasaid dakkat, faa Folk til at løbe;
de saddai viegalmas, da blev der et tab,
en Flugt.
Viegaldattet, v. a. (viekkat) 1) løbe efter,
fætte efter for at naa; de viegaldatti su,
vai fattisi, da fatte han efter ham for at
faa Tag i ham. 2) fætte noget i labende
Fart.
Viegan, s. (viekkat) cursor, Søber; siljo
viegan, ©n, som gjerne tøber omkring ude.
Viegataddat 1. -tallat, -tadam, -talam, v.
cont. 1) holde paa at løbe efter for at ind
hente. 2) labe lobe, rende; viegatallat
luosa oarra-gæcest, labe Laksen lobe mcd
©nøret; viegataddat ja gæsaset,fire og hale.
Viegatallalas, adj. (viegatallat) som idelig
løber efter noget (om 93ørn, som hcenge efter
sin Moder).
Viegatallamus, -musa, s. (viegatallat) noget
at løbe efter, noget at indhente.
Viegatämus, -tebmusa, s. (viegatet) noget
at løbe efter.
Viegatet, v. fad. (viekkat) 1) bringe tv at
løbe. 2) løbe efter forat indhente.
Vieha, s. R. = vækka,
Viehavevt, adv. R. — vækkadet.
Viehkvut, -vudä, 5. R. Hjcelp, ©at)n(=vække).
Viehu, adj. R. == vækkad.
Viek 1. vieka, adj. satis niagnus, mediocns,
non parvus, aliquantus, temmelig stor, ille
liben (jfr. mælgad, miha); viek gaska Ise
dokko,ber er et" temmelig langt Stykke Vei
did ; vieka biegga, guölle, en temmelig stcerk
Vind, en temmelig stor Fisk.
Viekastallat, -stalam, v. n. (viekes) vise sig
slu, opføre sig listigt.
Viekes, viekkas, adj. callidus, slu, Itittg (jfr.
gavvel, sluokes).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0879.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free