- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
801

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vamos.
801
Valle.
Valle, adj. <«.) vedf. valle» = falle.
Valled 1. valläted, valam, v. a. R. effundere,
udgyde.
Vallet, v. a. Sv. — fällit.
Vallet, v. a. s’v. picem et adipem Minere
trahis, smM Slceder med Tjcere og gebt,
at de skulle glide lettere.
Vallevuotta, -vuoda, 5. — fällevuotta.
Välli, adj. vedf. vällis,(välla) inqiiietas, st/s
-pens (de liberis), urolig, stMnde (om S3ørn).
-llivuotta, s. id.
Vallit, v. a. = fallit.
Valljai, adj. vedf. -lljas, (vallje) som er rtg
paa Levnetsmidler, som har i Overflod;
valljas dallo, en velforsynet Gaard.
Valljaivuotta, -vuoda, s. — valljevuotta.
Valljasmet, v. comp. (valljai) blive over
fløbtgere.
Vallje, valje, s. libertas, alundantia, copia,
stor Mcengde, Overflod, Rigdom paa Ncerings
mtbler, stort Forraad, suldt op af noget;
mærast læk 0110 valjek, t Havet er der
stor Overflod, Nigdom paa Nceringsmidler;
borramusaid adnet valjestrakkan, have
fulbt op af Mad; Fatle jukka valjest,
han drikker Kaffe i Mcengde: Ibmel valjek,
Guds rige Gåver af færing ; valjid doal
lat, nt)be rigeligt, tage godt for sig.
Vallje-jakke, -jage, s. et frugtbart Aar.
Valljek, adj. H’v. lene pastus, saginatus,
velfüd, gjøbet.
Valljevuotta, -vuoda, s. abundantia, Over
flod, OverflMghed.
Valljidet, v. cont. (valljit) i Mag vcelge.
Valljim-bæivve, -bæive, 5. dies comitialis,
Valgdag.
V2il)iui.co299anMdme, -nsenie, s. Valgfor
samling.
-Bta!am, v. i Hast
vcelge (flere Ting).
Valljistet, v. subit. (valljit) t Hast vcelge,
udvcelge. -»tastet, v. dem. id.
n. a. vcelge, udvcelge, udkaare
udvcrlges til Konge
Zaääat, komme paa Valg.
Valljitallat, -talam, v. «6«/)’. pass. (valljit)
blive »algt, vcelges.
Valljitatte, ach. (validitet) som fan vcelges,
r>ælgelig, »algbar.
Validitet, v. fad. (valljit) 1) labe vcelge, ud
vcelge. 2) kunne vcelges.
Valljo, valjo, s. eledio; in compos.: egregius,
praedarus, pulcher, Valg, Udvalg, i Sam
menfætning: übmærfet, fortrinlig, udvalgt;
aast, læk valjost 0110 girjek, vallje guåe
datok, her ftnbe§ til Valg flere Søger, vcelg
Hilfen du vil; valjost valddet, tage efter
frit Valg (jfr. ækto); valljo-olmus, et ud-
mcerket Menneske: tallike, ud
mcerket Veir.
Valnot, valjom, v. n. (vallje) largiorem, übe
riorem fieri, blive ouerfløbtgere, rigeligere.
Vallok, adj. Sv. magis ’quam pro aetate
excretus, stor for sin Alder, vcekstlig.
Vallom 1. valium, s. Sy. (vallot) ejidatio,
jarnring, Hyl,
Vallot, valora, v. n. = vaippot, staippot.
Vallot, valob, v. n. (dial.) ejidare, lamen
tari, jamre fig, hyle.
Vallot, valorn, v. n. (dial.) viribus augeri,
vokse i Kraft (om Dyr og Mennesker).
Valmas 1. valmas, valbmasa, adj. paratus,
færbig, beredt, rede; maidegen valmasen
adnet, have noget paa rede Haand; vald
masi bigjat, Icpgge paa rede £aanb (jfr.
garves).
Valmasmattet, v. fad. (valmasmet) gjøre
fcerdig, berede, tilberede.
Valmasmet, v. n. (valmas) blive færbtg, be-
redt.
Valmasmuvvat, -muvam, v. n. = valmasmet.
Valmastallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. fr. gjøre fcerdig, beredt (flere Ting).
Valmastästet, v. dem. (valmastet) lidt, som
fnarest gjøre fcerdig, tilberede.
Valmastatte, adj. (valmastattet) som kan
gjøre§ fcerdig, ttlberebe§.
Valmastattet, v. fad. (valmastet) 1) lade
gjore færbtg. 2) funne gjøre§ færbtg.
Valmastet, v. a. (valmas) parare, praepa
rare, gjøre færbtg, berede, tilberede (jfr.
falmastet); gost buok læ valmastuvum,
Mare. 14, 15.
Valmastkættai, 1) car. verb. (valmastet)
üben at berebe, gjpre færbtg. 2) ach. vedf.
-kættes, utilberebet, ufærbig.
Valmme, s. (dial) = falbme.
Valmmit, v. a. (dial.) = valmastet.
Valmåed, v. a. R. = valmastet.
Valmus-muorra, -muora, s. (dial.) lielciimi,
Bogtrce (paa Scele),
Valotet, v. fad. Sy. (vallot) bringe til at
jamre sig.
Valpe, s. Sy. menda, vifium corporis, Feil,
Brost, Sygdom, som man ofte über af.
Valpot, v. n. Sy. (valpe) faa Feil, faa onbt.
Valt, s. R. Magt (= valdde); carä-valt,
regnum, Rige.
Valtlanc, ach. R. mcegtig (= valdalas).
Valväted 1. valvded, v. n. R. vigilare, vaage.
Valvve, valve, 5. caterva luporum, en Flok
Ulve.
Valvvot, v. n. Sy. vagari catervatim (de
lupis), gaa i Flok (om Ulve).
Vambel, s. — væmbel.
Vamos, 5. (obsol.) mellitulns, dulcissimus
(vox Lapponum maritimorum, qua con-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0867.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free