- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
796

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vaillod. 796 Vaita.
tage _ fra. afforte, beffjære, gjere Skaar i,
forminbffe; son læ mv oasest vaillodam
bæle, han har taget Halvparten bort af
min Andel,
Vaillodkættai, 1) car. verb. (vaillodet) uden
at afkorte, beffjære. 2) adj. vedf. -kættes,
uaffortet, übeskaaret.
Vaillolet, v. dem. (vaillot) mangle, skorte
lidt paa.
Vaillomættos 1. -mættom, ach. (vaillot)
som el kan afkortes, besijcrres, formindstes,
uformindskelig,
Vaillot, vailom, v. n. (vaille) deficere, de
esse, mangle, sattes, skorte (jfr. vädnot);
okta dust vela vaillo, Mare. 10, 21;
uceanas dusse vaillo dast, åtte, ber ’fatte«
tun libet paa, at; mi dust vaillo? hvad
mangler bu, hvad sattes dig? must vaillo
mikkege, jeg mangler noget! must vädno
mikkege, det skorter mig paa noget.
Vailokættai, 1) ca,-, verb. (vaillot) üben at
noget mangler. 2) adj. nebf. -kættes, übe-
Ifaaret.
Vailostet, v. dem. = vaillolet.
Vaimaggel, s. Sy. diaphragma, 3ReHemguU>
Vaimalmuttet, v. fad. (vaibmel) qtøre lysten
jjoffe Appetit.
Vaimalmuvvat,-muvam, v. n. (vaibmel) (aa
bebre Appetit.
Vaimaset, v. aestim. (vaibmel) anse for lysten,
beajævlig.
Vaimeldet, v. n. conqueri, beklage sig.
Vaimo-ballo, -balo, s. Hjerteangest.
Vaimo-bavcas, bakcasa, s. Hjerlesorg
Vaimo-davdda, -davda, s. Mavesyge.
Vaimog 1. vaimok, adj. (vaibmo) nunquam
nisi in conjunctione cum alio vocabulo
occurrd, übi siynificat: animatus (bene,
male), forefommer fun i Forbindelse med
et andet Ord f. Eks. garra-vaimog, immi
hs, l)aarbl)jertet; buorre-baha-vaimog, god’
ondhjertet. -vaimogvuotta, s. id.
Vaimolas, adj. (vaibmo) l)jertelig,
inde’lia. -lasvuotta, s. ul
Vaimolikkatægje, ach. hjcrterorende.
Vaimora, $. Sy. arteria, Pulsaare.
Vaimos, vaibmosa, s. 1) medulla arborum,
Maru i Trer. 2) pdlma, Indsiden af Haand
bladet (= corbma-vaimos).
Vaimosgas, adj. (vaimos) marvfuld, smaq
fuld, appetitlig.
Vaimosgattet, v. fad. (vaibmo) giore be
hjertet.
Vaimosget, v. n. (vaibmoi) animum capere.
cordatum fieri, blive bevertet.
Vaimosikt, adv. Sy. ex toto corde, ex animo, ’
as ganske Hjerte.
Vaimos, -moda, s, dem. (vaibmo) übet Hjerte.
i, f Vaimo-suokatus, s. Hjertesuk
f Vl?treStVU.Otta’ "vuoda’ s- Kleinmodighed,
l Modl^shed.
! Vaimotet, v. a. = vaibmotet.
t Vaimotæbme, -tærne, adj. vedf. -te«, (vaib
’ mo) 1) som intet Hjerte har. 2) modlos.
i Vinket, v n. Sy. 1) concitatissimo cursu
currere, springe i Firsprang. 2) relaxari,
Ilappes. ;
Vainketen adv. Sy. cursu maxime co)?«.
ia/c», i Firsprang.
Vaino, s. Sy. desiderium, aqnditas, Begjcrr,
Vainok, adj. Sy. cupidus, begjærlig.
Vainokættai, 1) ca)-. verb. (vainotet) uden
at !)tge, tragt« ester. 2) adj. veds. -kættes
ueftcrtragtet.
Vainotakkés, -takkas, ach. (vainotet) cupi
dus, avidus, griff, begjcerlig. -takkesvuotta,
s. id.
Vainotämus, -tebmusa, s. (vainotet) noaet
at l)ige, tragte efter.
Vainotatte, ach. (vainotet) attraauærbig
knotet, v. a. 1) perseqiii, forfolge. 2) de
siderare. cupere, hige efter, stunde efter
altraa, tragte efter (jfr. halidet); vaino
teltet l-akisvuoda, 1 Cor. 14, 1; o;u<lek
vainotek ædnamlas omid, Phil 3 &l9
Vaipateke, adj. Sy. = vaibadkættai.
j Valpe, adv. optandi, Sy. utinam, o! at!
Vaipet, v. n. H’t’, = vaibbat.
Vaipetet, v. mom. (vaippet) én Gang flåa
i Metret, vippe, vifte med noget.
Vaipom, ach. Sy. = vaibbam.
Vaippe-radno, -rano, s. stragulum laneum
luhons generis, en simplere Sort ©rene
(STaffæbe), finlandsk ©rene.
Vaippot, vaipom, v. a. = faippot.
Vaisse, vaise, s. (dial.) animal, bestia fera
vlldt Dyr. -825, s. dem. id. (jfr. vaidde)’
Vaisselakas, ach. Sy. (vaisse) beluoms, bru
tus, ferus, bæftagtig, dyrisk, vild.
Vaitas 1. vaites, adj. vedf. vaitas, officio
sus, tjenstagtig, tjenstfcrrdig, velvillig (jfr.
vuölles).
Vaitasgas, ach. = vaitas.
Vaitasgasvuotta, -vuoda, s. = vaitasvuotta.
Vaitasgattet, v. fad. (vaitas) gjore veivil
ligere, tjenstagtigere.
Vaitasget, v. transl. (vaitas) officiosum fieri,
blive velvillig, tjenftagtig.
Vaitaslas, -laza, adj. = vaitas.
Vaitasmet, v. comp. bemgniorem, officiosio
rem fieri, blive velvilligere, tjenstagtigere
Vajtasmuttet, v. fad. = vaitasgattet.
Vaitasmuvvat, -muvam, v. n. = vaitasget.
Vaitastallat, -stalam, r. n. (vaitas) vise°sig
tjenftagtig, velvillig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0862.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free