- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
712

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Š ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sletta.
Siettadet, v. a. (siettat) ita componere ut
spatio loculi vel thecae aptentur, conciiiare,
faa til at rummes, til at gaa i, til at for
liges (jfr. soappadet); im siettad biktasid
bombai, jeg faar ikke Klcederne ned i Bomben.
Siettadus, -dusa, s. (siettadet) reconciliatio,
consensio, Forlig, Forligelse, Tilslutning (jfr.
_ soavatus).
Siettalas, -laga, adj. (sisten) placalilis. for
ligelig. -lasvuotta, 5. id.
Siettalet, v. dem. (siettat) nogenledes faa
_ Rum, nogenlunde forliges,
Siettamættom 1. -mættos, adj. (siettat)
uforligelig. -maettomvuotta, s. id.
Siettat, sietam, v. n. spatio aliquo capi,
locum habere, aptum esse, consentire,
have eller faa Rum, Plads, gaa i, paa,
rummes, stemme overens, forlige§; i sieta
burist juölggai, den gaar ikke godt paa
Foden; i sat æmbo farpal sisa sieta, der
gaar ikke mere i £pnben; Ni dak olbmuk
sieta ovtast orrot, disse Folk funne ikke
bo sammen; daggo dafhost duina sietam,
i faa Henseende er jeg enig med dig (jfr.
cäkkat, soappat).
Siettel, adj. uedf. -lis, (siettat) quod parvo
spatio capitur, som rummes godt, som taqer
m Üben Plads.
Siettes, adj. Sy. = siettel.
Siettet, siedam, v. a. (obsol.) cantare de,
synge om (som en Beiler om sin Brud).
Siettogattes, adj. Sy. impotens, udygtig,
_ utjenlig, som ikke fan noget.
Siettok, adj. Sy. vedf. -kes = siettel.
Sievladak, -daga, s. — sievladak.
Sievu, adj. R. = siega.
Sifset, sivsam, v. n. = sissat.
Siggas, 5. (siggot) Lyd af haard Tiltale,
Skjcendelyd; siggas gullui, nogen hMes
_ at skjcende.
Siggistallat, -stalam, v. a, = siggoladdat.
Siggistet, v. dem. (siggit) en Gang ffjænbe
_ etc. lidt paa.
Siggit, v. mom, (se siggot) en Gang ffjænbe,
hysse paa, tiltale haardt.
Siggodakkés, -dakkas, adj. (siggodet) forn
ofte tiltaler haardt, tysfer, ffjænber paa. ;
_ -dakkésvuotta, 5. id.
Siggodet, v. fr. (siggot) gjentagne ©ange
ffjænbe, hysse paa, tiltale haardt, irettescette,
Siggoladdat, -ladam, v. fr. (siggot) nogle
Gange kraftigt stjcende, tysse, "hysse paa,
irettescette,
Siggolet, v. dem. (siggot) i Hast ffjænbe
_ lidt paa.
Siggom, s. verb. (siggot) ©fjænb; dusse sig
gom balkkan 055UÜ1, jeg fik bare ©fjænb
til LM.
Sitra.
Siggot, v. a. acriter compelJare, castigare.
objurgare, deterrere, sige Hys! til, hysse
paa, ffjænbe paa, jage bort (mcd Ord), irette
sette, tiltale haardt: mattajægjek siggo-
Zotte sin, Matth, 19, 13; giggo bædnagid
ei’it! jag Hundenc bort!
Siggotallat, -talam, y. neufr. pass. (Siggot)
_ e blive hysset paa, ffjænbt paa, faa Skjcrnd,
Sig 1. sign, ach, .R. — siega. Gomp. siknämp,
bebre.
Silahet, v. n. Sy. (silla) igne candere, glode,
_, verre glodende,
Silatet, r. /«rf. ,3i’, (silla) igvitum reddere,
gjøre glodende.
Siljos, -joca, ,9. Æet». (silljo) übet Gaards
_ rum, Tun, Torv.
Silla, per, ad. efter, ved: baha silla,
mcd det Onbe; arwadusa silla, efter ©jet*
_ ntng.
Silla, ,3. Sy. = hilla.
Silladet, v. n. = skilaidet.
Sille, silleg, .?. = skillég.
Silled, v. a. E. captare,piscari, fange, fiffe;
mim tiniit tujsam olmunc-silliien, Matth,
_ 4, 19.
Sillet, v. n, H’ii, tinnire, Ringe.
Silljo, siljo, s. area circa domum, nut casas
Lapponum, forum, aaben Plaos omkring
deltene, hvor Renen ligger og hviler, Gaards
rum, Tun, Tomt, Torv.
Silljohas, -hasa, 5. (silljo) En, som gjerne
holder sig nær Seltene eller Hjemmtt =
silljo-boaco.
Silljo-viekke, s. En, som gjerne lober ude
_ paa Tunet,
Silvve, silve, s. = cilvve.
Slma, s. — Sy. suvol.
Simer, sibmar, .3, pors postka cultri nut
securis. Ula pars, quae s/c/e/ est oppo
sita, Bagen eller Ryggen as Me, Kniv,
Sabel etc,! avjo-bælle ja simer- bælle,
_ Egsiden og Bagen,
Simmer, F. = sirner.
Siparet, v. n. Sy. coagulari, i)fte§.
Sipmo, s. K’, habitus, figura, Skikkelse,
Gestalt.
Sirahas, -hasa, .3, = hirretas.
Siraidattet, v. fad. (siraidet) bringe til at
sprude til alle Sider, stucrtte med Vand.
Siraidet, i’. cont. =sirrat; cacee-siraidæbme,
, 33anbffnæt.
Siratet, v. fad. = siraidattet.
Siretet, v. mom. (sirrat) en Gang pludfelig
fprætte, skvcette, sprude til alle Sider.
Sirra, sira, s. (sirrat) cancer pulex, Marflo,
et lidet Dyr af Krebsstcegten, ber findes i
Mcengde i enkelte Indfoer og under ©tene
i Spstranden,
712

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0778.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free