- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
579

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Rokka
579
Rogga
37’
Roggaget, v. transl (rogge) = roggasuvvat.
»0992!, adj. »ebf. 509925, (vogge) 1) foveis
abundans, fuld af Huler, Fordybnmger,
Grave. 2) profundus, dyb. -ggaivuotta,
5. w?.
Roggaldet, 7,’. coni. (roggat) Holde paa at
grave op.
Roggalet, v. suUt. (roggat) som fnareft gråne,
probe, üblnile. -lastet, v. dem. id.
Roggan, .9. (roggat) scalprum, caelum, in
strumentum scalpendo, excavando aptum,
Nedstab til at gråne, übl)ule med; bællje
voggan, treffe; nappe-roggan, Simle, som
fparier til Mcrlkekoppen.
Rogganas, -nasa, .3. — roggan.
Roggaret, v. transl. Sy. (rogge) excavatum
/is)’?’) blive udhulet, gropet (= roggasuvvat).
«09923, adj. (rogge) foveis, cavemis refer
tus, gropet, hüllet; daggo læ balges rog
gas, her er Skien hüllet. -ggasvuotta, s. id.
Roggastak, -staga, ,9. (roggastet) quantum
uno tempore effodi potest, et enkelt Opkast,
hvad man paa en enkelt Gang kan kaste,
grave op, en Skuffel.
Roggastet, v. mom. (roggat) én Gang grave,
strabe, vtbl)ute; roggast mv bippoi dola!
grav op Ild til min Pibe!
Roggas, -99202, s. dem. (rogge) Üben Grav,
©rop, Fordybning.
Roggasuttet, v. fact. (roggasuvvat) afsted
komme Huler, ©rope eller Fordybninger i
noget; arvve læ roggasuttam balgga,
Regnet har gjort, at Veien et bleven fuld
af Groper.
Roggasuvvat, -suvam, v. subj. (rogge) ex
cavatum fieri, faa Huler. Fordybninger,
©roper.
Roggat, v. a. foderc, scalpere, excavare, litis
causam sive ansam litigandi quaerere,
grave, ffrabe, udgrave, udhule, gråne, rode
eller lede med Haanden efter nogen, føge
Sag eller Anledning til at trcette med nogen;
ædnama r. gråne i lorden.
Roggatak, -tåga, s. (roggat) Sted, hvor ber
er gravet.
Roggatatte, adj. (roggatet) som kan graves,
udhules.
Roggatet, v. /act. (roggat) 1) labe grave,
strabe, udhule. 2) lade sig grave etc.
«099?, s. specus, caverna, fovea, fossa,
©ran, Grop, Hulhed, Hule, $øl (jfr. havdde,
raigge); go cuovgatæbme laidde cuovga
tæme, de gaSSaba guabbacagak roggai,
Matth. 15, 14; roggi roggi, ©rop i Grop.
tingel, norn. propr. loe. et Fjeldpas mellem
Kvcenangen og StrMfjord.
Roggeld, adv. (rogge) af hüllet eller gropet
Bestaffenhed.
«09901.921352, .92132, norn. propr. loe. Fjeld
top mellem Kvcenangen og ©trømfjorb.
Roggonja, s. Sy. = roggan.
Rogjadet, v. fact. (rogjat) gjøre mager, ud
magre.
Rogjalet, v. dem. (rogjat) blive lidt mager.
Rogjat, rojam, v. n. eniacrescere, übmagre§,
svmde ind (= vuoidnat).
Rogadet, v. mom. (rokkot) en enkelt Gang
gjø ftærlt, prüfte af Vrede.
Rogon, s. (rokkot) (Sn, forn gjør ftærlt, en
IldgMr; olmus-rogon, en Hund, som er
stem til at gjø paa Folk.
Rogos, -ca, 5. — rokka.
Rogotakkés, -takkas, adj. (rogotet) som er
tilboielig til at iibgjø, at give Hals paa Dur
eller Folk.
Rogotet, v. a. (rokkot) vehementer et sine
intermissione latrare, gjø vedvarende paa,
give Hals paa; r. gumpe, guovca, gjø paa,
give Hals paa Ulv, BMn.
Rogus, rokkus, 5. = rokkus.
Roha, adj. vedf. rohas, Sy. austerus, mo
rosus, toær, vred.
Roibme, adj. Sy. niacilentus (imprimis de
piscibus), mager (ifær om Fisk).
Roibmot, v. n. Sy. marcere, udmagres.
Rois, adj. s’v. longipes, langbenk
Roisko, 5. — roaisko.
Roivve, roive, s. = ruovje.
Rojas, rogjasa, adj. vedf. rogja, emaciatus,
udmagret, stindmager (jfr. ruoinas, sille,
lasse, aftatæbme, goikes, ruvöas).
Rojaslagan, ach. (rojas) temmelig udmagret.
Rojasmattet, v. fact. (rojasmet) gjøre skind
mager, übmagre.
Rojasmet, v. n. (rojas) eniacrescere, blive
udmagret, blive stindmager.
Rojasvuotta, -vuoda, .9. (rojas) Skindmager
hed.
Rojat, rojaha 1. rojaka, s. (rojas) en stind
mager En.
Notatet, v. habil — rojotet.
Rojatus, -tusa, s. lombarda, stor 33ø§fe,
Muskedunder.
Rojos, adj. se ruojos.
Rojotet, v. habit. (rojos) emaciato corpore
procedere, bevcege sig, gaa, rangle frem i
stindmager Tilstand,
Rok, s. B. cornu, Horn.
Rokanje, adj. Sy. subobscenus, qui obscena
loquitur, som er grov og ufømmeltg t Tale.
Roketet, v. n. H. = rokohet.
Rokit, v. a. occurrere, incidere, consequi,
raafe paa, trceffe paa, faa fat paa, hitte:
dal læm rokim buöre vadnasa, nu har
jeg faaet fat i en god Saab.
Rokka, s. colus, 9iol.
! Rokka, rog.2, s. siligo, Rug.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0645.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free