- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
566

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ribai. 566 Ridno.
Ribaiduttet, v. fad. (rippa) inquinare, coeno
Mincrc, tilfmudse.
Ribaiduvvat, -duvam, v. subj. (rippa) faa
Smuds, Rusk, Skarn paa fig; latte læ
ribaiduvvam, ©ulüet er tilfmubfet, fuldt
af Nusl.
Ribak 1. -bat, -baka, -baha, ,3. luhim, limus,
locus lutosus, Tynd, Sole, blod Myr.
Ribetet, v. mom. (rippat) en Gang plubfelig
rive til fig.
Ribja, 5. (dial.) strågula pellicea pectoralis,
infantibus apposita, Brystsmcrkke af Skind
for 23ørn.
Ilikna, s. Sy. = lente.
Ribmar, 5. Sy. profugus, Romling.
Ribmat, ribmam, v. habit. — rabmat.
Ribme 1. mæssoribme, 5. lac coagulatum,
Dravle.
Ribmet, v. n. (dial.) effugere, romme.
Ribmet, v. n. Sy. = remmet.
Nikon 1. rivon, 5. impetigo, Ringorm.
Ribre, s. Sy. jecur, Lever.
Ribus, -buca, s. — riebohus.
Ridai, adj. vedf. ridas, (ride) forn har mange
gronne Grcrsflcekke.
Ridas, -daca, s. dem. (ridda) üben Grind.
Ridas, -daca, s. dem. (ride) en Üben Gra>Z
plet i brat Fjeld.
Ridaset, v. tard. (riddet) faa fmaat formene,
nægte, vcere fnap imod.
Rida-varre, norn. propr. loe. Navn paa et
$jelb i Skjcervo.
Ridda, rida, s. claustrum, Grind, Led, Sprinkel
vcrrk, tfær det, inben hvilket Kreature ftaa
inbe i Gammen.
Ridda-banek, s. Stcrngerne i en Grind,
Riddai, adj. vedf. riddas — riddoi.
Riddalakkés, -lakkas, adj. (riddalet) tilboie
lig til at trætte, kives, krangle. -lakkés
vuotta, s. id.
Riddalämus, -lebmusa, s. (riddalet) noget at
trætte om, Gjenstand for Trcette; sodnost læ
alo juoga riddalämusen cl. riddo-gaska
oabmen, be to have altid noget at trætte om.
Riddalas, adj. (riddet) forn knurrer over, at ber
gaar formeget Mad til. bierggo-riddalas, id.
Riddalet, v. n. rixari, litigare, contendere,
tra?ttes, kives, mundhugges, krangle (jfr.
bælkket, naggatallat, giggodet); sei si
galgga riddalet sani diti, 2 Tim. 2, 14;
æba soai mate orrot riddalkættai goas
sege, de to kunne aldrig lade verre at kives ;
dam i oktage såte must erit riddalet,
bette kan ingen krangle fra mig.
Riddalægje, s. verb. et adj. (riddalet) Trcetter,
trættefjær.
Riddehallat, -halam, v. fr. — riddet.
Riddeé, ridam, v. a. 1) denegare, parcum
esse, fremere, quod nimium in rebus do
mesticis consumatur, formene, ncrgte, t>cere
fnap imod. knurre over, at ber gaar formeget
til i Husholdningen (jfr. humistet); æmed
lidda borramuiaid manaines ja balvva
legjines, HuZmoderen formener fine Born
og Sjenere Mad. 2) omni ope et opera
defendere, forsvare til det yderste; lodde
ridda bæses, Fuglen forfvare firt Rede.
trcrnge sig frem.
Kiv, Trcrtte, Uenighed, Kjcevl (jfr. d^l^o).
Riddo, 5. litus, ripa, Bred, ©tranbbreb,
Strand, Kyst; goggo bodidek, savle vai
riddo guora? hvor kom I, over 2)t)6et eller
langs Stranden? si skipojegje galvoidæsek
riddoi, be lossede fine Sager op paa Stranden.
liiääob, (riääo) fom er ncermere
Stranden.
trcettes, kives.
Riddoi, adj. vedf. -ddos, (riddo) liügiosus,
contentiosus, ircettekjcer, trrettefrjg.
Riddolebbui 1. -lebbuci, adv. (riddo) lidt ncer=
meie ind til Stranden,
Riddoli, adv. (riddo) ncermere ind til Stranden.
Riddomus, adj. superl. (riddo) fom er noer=
mest Stranden.
Ride, 5. clivus graminosus, quoper aestatem
oves et caprae abiguntw, en steil og a]
fondret Gra?sflcrk i Fjeld ved Kysten, hvor
man henscrtter Faar og Geder om Sommeren.
Ride, adv. (ridit) equo vectus, ridende, tilhest!
son bodi ride ja mon vase, han kom
ribenbe, jeg tilfods.
Rideje 1. ridesjeje, s. Sv. eques, Rytter.
Ridit, v. n. equitare, ride.
Ridnai, adj. vedf. -dnas, (ridne) met3et rimet,
fuld af Rim.
Ridnalak, -laga, 5. (ridne) faabant Veir, at
der lægger fig Rim paa Trceerne.
Ridnat, ridnam, ridnajim, v. liabit. (dial.)
caput erigere peclusque protendere, fcette
Hovedet i leiret og Brystet frem, bryste fig.
Ridne, rine, F. pruina, Rim, Rimfrost paa
Trceer (= succe, biece).
Ridno, s. aemulatio, Kappestrid, tapping; rid
uost irgastallat, fri omkap.
Ridnodet, v. recipr. (ridno) kappes mcd hin-
anden.
Ridnodet, v. a. (ridnot)pruina obducere, rime
til, bebæffe mcd Rim ; buolas ridnoda muo
raid, sta?rk Kulde tilrimer Trceerne.
Ridnolet, v. subit. (ridnot) i Hast blive rimet.
Ridnot, rinom, v. n. (ridne) pruina obduci,
blive rimet, faa Rim paa sig (— biccot).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0632.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free