- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
365

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Laiga.
Laigastattet, v. fad. (laiggat) bringe til at
flakne lidt af.
Laigastet, 1) v. u. dem. (laiggat) flakne lidt
af. 2) v. a. dem. [(äffe lidt af.
Laigatagas, -tagada, s. dem. fe laigatak.
Laigatak, -tåga, s. (laiggat) pars avulsa,
massa, geht rigida, a majore parte tepore
soluta, afflcrkket Ting, aftinet froren Klump.
Laiget, v. n. Sy. cuculorum more canere,
gale forn Gj.ogen.
Laigetet, v. mom. (laiggat) plubfelig med en
Gang flakne fra paa et enkelt Sted. -tastet,
v. dem. id.
Laiggadaddat, -dadam 1. -dalam, v. fr. flceffe
af paa flere Steder.
Laiggadatte, adj. (laiggat) forn kan flæffeo af.
Laiggadattet, v.fact. (laiggat) 1) lade flcrkke
af. 2) kunne flæffeS af.
Laiggadet, v. a. (laiggat) meliere, dissol
v&re, flcekke af, fra, tine af. -dästet, v.
dem. id.
Laiggaladdat, -ladara, v. fr. (laiggat) paa
flere Steder flakne lidt fra i Hast.
Laiggalet, v. subit (laiggat) i Hast flakne
fra. -lastet, v. dem. id.
Laigganas, -nasa, s. (laiggat) = laigatak.
Laiggasattet, v. fad. (laiggat) bringe til at
flakne af.
Laiggaset, v. n. — laiggat. -»ästet, v.
dem. id.
flakne, revne, klovne fra, falde af,
fra: ÄMÄB for at ikke Leren
stal flakne af.
laige, .3. Uldtraad,
Garn, Uldgarn; Bomulds
traad.
Laiggimus, -musa, s. (laiggit) noget at flæffe
af, noget forn stal flæffeo af.
Laiggit, v. mom. semel avéUere, flæffe af
én Gang, en enkelt Ting (jfr. laiggot).
Laiggit, v. a. (dial.) = laigotet.
Laiggo, laigo, s. 1) condudio, condudum,
Leie: speisig viesso-laiggon, faa
en Specie i Husleie; laiggoi el. laigo
oudast valddet, faa leiet, tage til Leie. 2)
(dial.) aes alienum, Gjeld.
Laiggolet, r. suhit. (laiggot) flæffe t Hast
af el. fra (flere Ting).
Laiggot, laigom, v. midt. avéllere, dissol
vere (plures res), fla-kke af (flere Ting,
jfr. laiggit).
Laigjod, adj. (min. us.) laevis, glat, flet.
Laigodet, v. cont. (laiggot) holde paa at
flcekke af, fra (flere Sing).
Laigotallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
cont. (laiggo) 1) føge at faa til Leie, 2)
foge at faa udleiet.
Laikko.
Laigotämus, -tebmusa, s. (laiggot) noget
at udleie.
Laigotet, v. a. (laiggo) elocare, conducere,
udleie, leie; son laigota inunji vadnasa
ja mon valdam dam laiggoi, han leier
mig en Band, og jeg tager den i Leie.
Laih 1. laihmus, lahjmus, s. R. — laihe.
Laihas, s. se laihe.
Laihe, s. 1) donum, Gave: odna bæivest
i læk lbmel laihe mv njalbmai boattam,
idag er der ikke kommen nogen Guds Gave
(noget nebbart) i min Mund; laihas, til
Gaue, gioenbes; laihas girje oggum, jeg
fik en Bog til Skjcenk; laihas 05311mbiemo,
jeg fik fri Kost: aibas laihas orrot rudain,
Ⱦre aldeles fri for Penge. 2) facultas,
Begavelse: sust læk buörek sardnom
laiiiek, han har gode Talegaver.
Laihege, s. Minimum, mica, det mindfte:
im iidnim, im ibmel laihege, jeg fik ikke
et mindfte; im borram, im ibmel laihege,
jeg fpiste ikke, ikke det mindste.
Laihotallat, -talam, v. Cent (laihe) give,
ffjænfe, traktere (med flere Ting).
Laihotet, v. a, (laihe) 1) give, ffjænfe; 1.
gæsage divras addaldagaid, ffjænfe nogen
dyrebare Gåver. 2) traktere: 1. gusa ting
rasiguim el. gussi tina rasid, traktere Koen
med’sint Grces: mon Item burist laiho
tuvvum ustebestam, jeg er bleuen godt for
ftjnet el. trafteret af min Ven.
Laihted, v. a. E. — laittet.
Laihtmus 1. laihmus, .3. (laihted:) R. male-
didum, Bespottelfe.
Läijed 1. läijid 1. liede, v. n. R. — læt.
Laikan, laikkan, s. (laikke) en doven En,
en Dovning.
leikar, laikkar, .3. — laikan.
Laikasmuvvat, -muvam, v. n. (laikke)
laikkot.
Laikastallet, -stalab, v. n. Sy. (laikke)
pigritiae indidgere, r>ære lad, doven.
Laikaset, v. aestim, (laikke) anfe, holde for
at nære doven: mon laikasam dam lai-
kon«, jeg anfer Dovningen for at vcere
doven.
Laikeslägan, adj. (laikke) dovenagtig, noget
doven.
Laiket, adv. (laikke) dovent.
Laikke, laike, adj. vedf. -laikés, piger,
ignavus, lad, doven, lut; ibmel i læk laik
kai maidegen loppedam, Gud har ikke
lovet den Dovne noget.
Laikkevuotta, -vuoda, s. (laikke) Doven-
flab, Ladhed, Loihed.
Laikko, laiko, 5. piscicidus, middelstor Ferft
vandsfist (mindre end stuora guölle og
storrc end sirkke el. væjek), Fiskeunge i
Almindelighed.
365

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0431.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free